Nu hvil deg, lærer! Det er fortjent.

Det går mot slutten av juni. Mange elever har nettopp begynt sin sommerferie, og mange har sin siste skoleuke før ferien. Og landets lærere har begynt, eller skal snart begynne, sin ferie- og avspaseringsperiode. Jeg har tre ting jeg vil si til landets lærere: 1) Takk! 2) Hvil deg godt! 3) Behold trua på det du gjør!

1) Takk!
Takk, kjære lærer. Takk for at du er der for barna og ungdommene våre. Takk for at du ser dem, for at de har en plass i tankene dine og i hjertet ditt. Takk for at de dukker opp som en sentral del av deg som menneske og profesjonsutøver hver gang du har en opplevelse som gir deg en ide til et nytt undervisningsopplegg for elevene dine. Takk for alt du har lagt til rette for at de har lært – om fag, om seg selv, om andre og om verden. Om vanskelige, konfliktfylte temaer og om kjærlighet og forelskelse. Om bærekraftig utvikling og toleranse. Om felleskap og forskjellighet. Om aksept, krav og ansvar. Om grensetting og trygghet. Om nettvett, økonomi og husholdning. Om kunst, kultur musiske uttrykksformer og håndverk. Om tradisjoner, historie og forandring. Om samtid, fremtid og fortid. Om planter, dyr kvarker og atomer. Om universets uendelighet og piko-enhetens ubegripelig lille størrelse. Om religioner, livssyn og levesett.

Takk for alle knærne du renset og plastret, tårene du har tørket, de usynlige, innvendige sårene du har vært med på å lege. Takk for samtalene du har hatt med barn og foreldre. Takk for telefonene du har svart på i arbeidstid på kveldstid og i helger. Takk for alt arbeidet du har tatt med deg hjem for å fylle det komprimerte arbeidsåret. Takk for alle nettene med for lite søvn fordi du ville skape gode læringssituasjoner og undervisningsopplegg og gi elevene utviklende vurderinger og tilbakemeldinger. Takk for at du fant gull der de fleste andre bare så gråstein. Takk for likeverdigheten du skapte for Kong Salomo og Jørgen hattemaker. Takk for sola du har latt skinne på alle.

Takk for alle møtene med tverrfaglige team, foreldre og samarbeidspartnere, og for tilretteleggingen du gjorde for han som sov dårlig hver natt på grunn av angst og skolevegring. Hver dag han kom på skolen var til dels din fortjeneste. Takk for alle møtene du hadde og tilretteleggingen du gjorde for han som var så flink i matematikk at han trengte helt spesiell oppfølging for å holde seg motivert for videre læring. Takk for alle møtene og tålmodigheten overfor foreldrene til hun som ikke var så flink i matematikk, men hadde foreldre som veldig sterkt mente hun var det. Takk for håndballkampene og korpskonsertene du så i fritida di – både fordi du vil bygge positive relasjoner til barna og ungdommene du jobber med, men også fordi du genuint er opptatt av dem, glad i dem og interessert i livene deres.

Takk for at du har vært der, hver dag, og sett barna og ungdommene våre!

Og forresten - takk for at du samtidig har fylt ut alle skjemaene, rapportene og avkryssingene samtidig som du har lært barna våre å lese, skrive og regne…

2) Hvil deg godt!
For det er høyst fortjent, som Henrik Wergeland en gang sa til borgeren. Du får en premie nå om sommeren, når pålagt ferieavvikling sammenfaller med pålagt tid for å ta ut avspasering. Det blir til sammen en lang arbeidsfri periode. Jeg håper du nyter hver dag – hver time – du ikke skal være på skolen eller jobbe hjemme i sommer. Jeg håper du rister av deg alle de irriterende, uvitende liksom-morsomme kommentarene om «lærer-ferie» og «halve arbeidsår». Jeg vet (i hvert fall en del om) hva du gjør i løpet av et år, og det vet veldig mange andre. Men viktigst av alt: du vet det, og du fortjener pause. Du fortjener hvile, og du fortjener tid til å bygge overskudd og motivasjon for neste skoleår, året etter det, og alle årene som kommer.

3) Behold trua på det du gjør!
Selv om jeg vet det kan være vanskelig. Jeg vet du kan bli lei av mistilliten mange politikere, næringslivsledere, forskere og andre skjult og åpenlyst kommuniserer på ulike vis. Jeg vet det kan være frustrerende å presses inn i et «kvalitets»rapporteringssystem som kanskje kan fungere i for eksempel en sementfabrikk, men som har lite med utdanning, danning og menneskelig samspill og utvikling å gjøre. Jeg vet det kan være slitsomt med den endeløse, feilaktige bruken av «forskningsfunn» som liksom skal vise at hadde bare alle lærere vært «superlærere» eller «drømmelærere» ville nasjonens problemer være løst – selv uten å bruke penger på skole. Jeg vet det kan virke både lattermildt og latterlig, men også deprimerende og nedbrytende, å få fortalt at skolepolitikerne vet mer om hva god undervisning er enn deg som profesjonsutøver. Jeg vet at den politiske og byråkratiske detalj- og sentralstyringa av lærerens yrkesutøvelse vi ser i stadig flere kommuner, er å sammenlikne med om kommunepolitikere skulle utlyse arkitektkonkurranse for så å la arkitektene tegne bygget MPPP (Med Politisk Påholden Penn, forf. anm.).

Jeg vet det kan gi dårlig magefølelse å jobbe ryggen av seg helt til siste dag før elevenes sommerferie, for så å få et «klapp på skulderen» i form av, den etter hvert så kjente, politiske sutringen om «koseskole» og «surreskole» og «bortkasta tid.»

Men jeg håper du beholder trua på det du gjør, for det du gjør er uvurderlig. Og tydeligvis, for mange, uforståelig. Så jeg håper du nok en gang klarer å legge den rause siden til, lett omskrive Arnulf Øverland og tenke: «Tilgi dem, for de vet ikke hva de gjør».

Jeg håper du tenker det, slik at du fortsetter å bygge relasjoner, skape læringsmotivasjon, engasjement, trivsel, trygghet og vennskap. Jeg håper du lar egen profesjonalitet, profesjonsetiske refleksjon og kompetanse trumfe billige, enkle løsninger og skolepopulistisk retorikk.

For jeg vet hvem jeg vil skal planlegge og tilrettelegge mine barns tidsbruk på skolen. Det er deg, kjære lærer. Ikke et politisk oppnevnt utvalg.

Takk, og god sommer!