NRKs tankegang rundt musikk passer ikke til samtiden

I NRK P2 fikk du 20.000 minutter med vignetter og jingler i 2018, og 10.000 minutter med konserter. De liker kanskje jingler bedre enn konserter?

Ikke overraskende vil NRK nå øke gapet mellom jingler og konserter ved å kutte i konsertsendingene. I tillegg legges Spillerom ned, det eneste programmet med anmeldelser av klassiske utgivelser. Vi mener disse tallene og utviklingen er symptomatisk for tenkningen om musikk i allmenkringkasteren.

NRK er en kulturinstitusjon og har historisk sett spilt en uvurderlig rolle for norsk musikkliv. Her har alle former for musikk kunnet inngå i en større offentlig samtale om hvem vi er som musikknasjon. Musikk har vært koblet med annen musikk, og like ofte koblet med samtaler om andre kunstuttrykk, analyser, de­­batter, vurderinger og nyheter. NRKs kulturprofil har gitt rom for at musikk både er et abstrakt kunstuttrykk i seg selv, men også utgangspunkt for samtaler og refleksjon. 
Gjennom bruk og bestilling av et mangfold av musikk, og også gjennom vederlag til komponister og musikere, har NRK vært en viktig oppdragsgiver. En bærebjelke i en skjør kunstnerøkonomi. Dette oppdraget er ett av flere en offentlig finansiert kulturinstitusjon bør ha.

Oppdraget har gjennom de siste årene blitt betydelig svekket, og blir stadig mindre tydelig utført. For selv om antall kanaler har økt og alle har tilgang til NRKs nettkilder døgnet rundt, så er musikken som kunstform borte fra NRKs sendeflater. Når jingler og vignetter utgjorde dobbelt så mye av P2s sendetid som konsertopptakene i 2018, vil avstanden bli enda større med vedtaket om å redusere konsertsendinger. Fra Festspillene i Bergen får vi ikke et eneste opptak av konsertene med festspillkomponist Unsuk Chin. NRK har med sine 6 milliarder i budsjett ikke råd til det, sier de.
NRK-ledelsen forklarer med stor selvtillit at nisjekanalene og NRKs nettspiller isteden vil ta seg av de «smalere» musikkfeltene gjennom NRK Klassisk, NRK Jazz og NRK Folkemusikk, som ut fra navnene gir inntrykk av å handle om musikk. Gjør de det? Det NRK ikke snakker om, er at de nevnte nisjekanalene har en svært snever musikkprofil, der mye innen de respektive sjangrene er utelatt, og det som spilles gjenbrukes til det kjedsommelige.

Nisjekanalene har også svært få ressurser til å produsere innhold som setter musikken i en kontekst. Når programmene som presenterer og diskuterer musikken legges ned, sitter lytteren igjen med en fattig forståelse av musikk. Musikken som presenteres er lite variert, og settes ikke i en større kulturell kontekst koblet til for eksempel filosofi, historie, politikk, vitenskap og samfunn.

Det siste årets mange prisvinnere viser høy kvalitet og stort uttrykksmessig mangfold blant norske komponister. Disse har ofte blitt presentert i Spillerom, som nå forsvinner. Hvordan blir situasjonen fremover? Får vi presentert lengre verk i sin helhet på NRK, som Nils Henrik Asheims verk Muohta som vant Nordisk råds musikkpris? Synne Skouens kritikerroste opera Ballerina var nominert til samme pris, og Gisle Kverndokk fikk Musikkritikerprisen for barneoperaen Purriot og den forsvunne bronsehesten i 2018. Hvor skal norske operaer diskuteres? Hva med Bjørn Kruses sjangeroverskridende musikk, som ble hedret med både Lindemansprisen og komponistprisen under Spellemann i fjor? Natasha Barrett, som også var nominert til denne prisen; hvor spilles hennes elektroakustiske musikk? Hvilken kanal presenterer lydkunst og støymusikk?

Hva med Anne Hyttas nyskapende inngang til norsk folkemusikk? Hun fikk Spellemannspris og ble Årets folkemusiker i 2018. Og hvor skal vi bli kjent med unge og nye stemmer som Øyvind Mæland, Jonas Skaarud og Tine Surel Lange? Førstnevnte ble hedret med De unges Lindemannspris i fjor. Tine Surel Lange er nominert til Edvard-prisen i år. Jonas Skaarud vant denne i fjor.

Prestisjetunge priser til tross: Enkelte vil nok hevde at dette bare er noen smale greier som få vil ha, og at NRK ikke kan lage programmer spesialtilpasset hver eneste lille gruppering. Det første er feil, og det andre er misforstått. Årlig produseres flere hundretalls utgivelser og omlag 5 000 konserter i Norge innen dette feltet; fra små konserter på lokale scener, til fullsatte konsert- og operahus med mange solgte billetter. Samlet sett er det et stort publikum. Mange er faktisk interessert i det som enkelte litt ubetenksomt kaller «smale uttrykk», som til sammen utgjør flertallet og bredden. Det synes bare ikke i NRKs programtilbud. 

Og igjen: Hva er «smalt» i dag? Vil du ha et ukentlig program på TV om rock, sier du? Black metal? Elektronika? Musikktekster for barn skrevet i Norge, om norske forhold og erfaringer fra vårt samfunn? Du får det ikke fra NRK. Til det er NRKs musikkprofil for snever. Hvor skal vi møte denne musikken, om ikke på NRK?

NRKs nåværende tankegang passer verken den musikalske kulturarven eller samtiden. Den harde oppdelingen i sjangre, musikkprofiler og spillelister, hvor bare små fliker av sjangrene vises frem, blir i dagens sammensatte musikalske virkelighet en feilslått måte å lage innhold på. Det er ikke slik vi lytter til musikk. Musikkens funksjon begrenses dermed til underholdning og fyllstoff. Vi opplever at programmeringen blir styrt av tall som er lette å måle, og ikke av ideer, tanker og verdier som er viktige å måle seg mot. For i NRK er musikken pauseinnslag fra småpludringen, den er bakgrunnsstøyen. Den er det alle kan akseptere, men ikke det de nødvendigvis liker. Den representerer en kostnad NRK må betale til TONO, på linje med husleia og strømmen, og ikke en verdi de skal forvalte som kulturinstitusjon.

I NRK i dag er musikk som kunstform borte. Slik kan det ikke fortsette om vi ønsker et variert musikkliv med et mangfold av uttrykk. Vi trenger en helt ny musikk- og programpolitikk i NRK: En ny kanalpolitikk, hvor minst én helhetlig kulturkanal på en seriøs måte kan reflektere og diskutere bredden av kunst- og kulturuttrykk, og trekke noen sammenhenger mellom disse.