Faktum er: Landbasert vindindustri er vår tids største trussel mot norsk natur og savner energipolitisk og økonomisk grunnlag.
Det må være mulig å ha to tanker i hodet samtidig: 1) Overgang fra fossil til fornybar energi er i alle verdens land avgjørende viktig for å nå klimamålene. 2) Det betyr ikke at vannkraftlandet Norge trenger vindkraft.
Forbruket av fossil energi må drastisk ned. For de fleste land betyr det at bådekraftforsyning og annen energibruk må bli fornybar. Dette er situasjonen på kontinentet og nesten overalt ellers. Men Norge er et annerledesland, også på dette området! Vi er allerede selvforsynt med fornybar strøm. Vannkraften står for ca. 66 % av vårt totale energiforbruk og vi oppfyller snart fornybardirektivets krav om 67,5 % fra fornybare kilder. Vi ligger på fornybartoppen i Europa!
Hvorfor skal vi da bygge ut vindkraft i dette vannkraftlandet? Vi vet at vår vannkraft kan dekke kraftbehovet i overskuelig fremtid:
- I mange år har vi gjennomsnittlig produsert 4 TWh mer enn vi selv forbruker; i 2012 hele 18 TWh mer
- Ytterligere 7,4 TWh kan vi få ved oppgradering av eksisterende kraftverk
- Utbygging som ikke rører vernede vassdrag, sammen med forventet økt nedbør i årene fremover, vil kunne gi godt over 20 TWh frem mot 2050 (NTNU/NVE)
- Dessuten innebærer energieffektivisering besparelser på 12-15 TWh (NOU 2012/9).
Vår vannkraft kan drive samtlige el-biler, gi strøm til ny industri, varme opp hus og mye annet som er nødvendig i dagens og morgendagens fornybarsamfunn.
Likevel vil bransjen, mange norske politikere samt såkalte miljøorganisasjoner bygge vindturbiner! Tusenvis av dem, opptil 200 meter høye, hundrevis av mil med veianlegg samt nye kraftlinjer skal nå rasere naturområder over hele landet. Det vil, om planene blir realisert, gi omtrent like mye strøm som det en oppgradering av våre vannkraftverk bidrar med...
- Bransjens interesser er selvfølgelig av økonomisk art: Med de grønne sertifikatene gjelder det å utnytte markedsmulighetene og tjene penger. Vindkraft er "business" (Havgul, november 2013). Greit nok, bedriftene utnytter de muligheter Stortinget har gitt dem.
- Zero, Bellona og Natur og Ungdom tror at norsk vindkraft skal redde verdens klima. Rasering av uberørt og fri natur er i dette perspektiv ikke så viktig. Zero ønsker seg like mange vindindustrianlegg som det er bensinstasjoner i Norge (Zero, november 2013).
- Hva politikerne begrunner utbyggingen med, er mer sammensatt/uklart: Hensynet til grunneiernes fortjeneste, troen på klimabidrag, troen på at vindkraft er nødvendig for å gi oss mer fornybar energi, hensynet til leverandørindustrien etc.
Realiteten er: Norsk vindkraft på land er hensiktsløs! Hvorfor?
Den ødelegger naturen i et omfang vannkraftutbyggingen aldri var i nærheten av. Den berøver oss for enorme områder som hittil har gitt oss stillhet, naturopplevelser, rekreasjon i fri natur - kvaliteter vi har lært å sette pris på i generasjoner.Den bidrar dessuten til å undergrave alt det naturmangfoldloven skulle beskytte.
Den bidrar ikke til klimaløsning. Den vil utgjøre en fjert i et digert, europeisk energimarked på mer enn 3.500 TWh og er dertil ustabil og inefffektiv. Dessverre kan man spørre om vindkraft generelt holder hva den lover. Klimadilemmaene står i i kø: 2012 og hittil i 2013 er rekordår for utslipp fra tyske kullkraftverk, til tross for all vindkraften. Den positive CO2- trenden vi har sett i flere år i Tyskland, er nå snudd. Utslippene øker og vil fortsette med det, i følge Frankfurter Allgemeine Zeitung nylig. Forbruket av kull og gass øker på tross av all vindkraften, bl. a. fordi vindkraft krever at de fossile kraftverkene må holdes i drift og i kontinuerlig beredskap. Bedre blir det ikke av at den tyske regjerings visjoner for "die Energiewende" nå svinner hen. Bremsene er satt på. Nettmagasinet "Energi og Klima" for 27. november i år siterer fra storavisen Die Zeit: "Energiewende, adjø". Videre siteres fra den tyske fornybarbransjens eget forbund: "Tysklands mål om 40% kutt i CO2-utslipp i 2020 vil ikke bli nådd". "Energi og Klima" er også oppgitt over at fornybar energi og det forurensende brunkullet nå blir sidestilt. Dette er dramatisk for klimaet. Men det skjer - i vindkraftlandet Tyskland.
Den er til plage for mennesker som bor i nærheten av anleggene og påfører dem helseskader på grunn av støy. I Norge er dette et nesten upåaktet problem. I andre land (Danmark, Tyskland etc.) skaper det rene folkeopprør.
Den forstyrrer/ødelegger livsvilkårene for dyr og fugl.
For utbyggerne kan den være profitabel på kort sikt, takket være ca, 40 milliarder i subsidier. Det er derfor bransjen vil ha flest mulig konsesjoner mens sertifikatordningen gjelder. Forøvrig er lønnsomheten i vindkraft lav, underskuddene store og konkursene et faktum; i Sverige, i Tyskland og andre steder. Samfunnsøkonomisk er den ulønnsom.
For leverandørindustrien er det norske markedet neppe viktig, det er derimot det globale markedet. Det er der potensialet for norsk industri ligger - samt i videreutvikling av vår know-how på vannkraftteknologi.
- For krafteksportørene vil det store overskudd av kraft i Norge/Norden kunne gi inntekter, riktignok forutsatt en kabelutbygging i 100-milliardersklassen. Men heller ikke for dem er vindkraft noen forutsetning dersom vi utnytter våre vannkraftressurser.
Uansett hvordan Norwea snur og vender på argumentasjonen: Norsk vindkraft er unødvendig, naturødeleggende og samfunnsøkonomisk ulønnsom. Skal Norge bidra til å løse Europas klimautfordringer, tjene penger på eksport eller hva man nå ellers vil oppnå: Løsningen er vannkraft!