Norsk ruspolitikk: Uvitenskapelig samt et svik mot rusmisbrukere og skattebetalerne

Mitt ønske med dette innlegget er å heve rusdebatten opp på et høyere nivå, hvor fakta, etikk og ruspolitikk diskuteres helhetlig. Istedenfor nedleggelse av enkelt instutisjoner. Og jeg har et håp om at dette kan bli diskutert på TV og i aviser.

Arbeiderpartitiet legger i disse dager ned 127 behandlingsinstutisjoner, samtidig som de sier at at rusfeltet styrkes. Jeg er selv tidligere rusmisbruker, men dette innlegget handler ikke om meg.

Det handler om tall og fakta som er totalt fraværende i Helseforetakenes såkalte anbudsrunder. Slik jeg ser det har både media og opposisjonen sviktet i å sette fokus på at; - rusmisbrukere ikke får en skikkelig behandling, som er svik mot brukerne og skattebetalerne som får sine skattepenger sølt bort på en politikk som ikke fungerer. Og for de som har familie eller venner med rusproblemer – Rammes de også på et personlig plan.

Jeg ønsker å starte med Phoenix Haga som eksempel, ikke fordi jeg mener de er viktigere enn det jeg mener er en større debatt. Men fordi jeg har størst kjennskap til dem gjennom og ha vært i behandling der, og tidligere jobbet der i underkant av 4 år som miljøterrapeut. Jeg satt også, som tidligere beboer i referansegruppen for AIM – rapporten når den ble gjennomført.

AIM – rapporten var en uavhengig rapport som ble utført med støtte fra Helse sør øst, hvor det ble konkludert med at 67,5% Phoenix Hagas tidligere beboere 5 år etter endt behandling fremdeles var rusfri. Rapporten kan leses her: http://bit.ly/MEp7Ex

«Rehabiliteringsresultatene ved Phoenix Haga (PH) er gode. Dataene tyder på at de er langtbedre enn for norske døgnbehandlingsinstitusjoner i snitt, slik dette er presentert i dennasjonale kost/nytte-undersøkelsen1. Vi har dessuten valgt å bruke Sollia-evalueringensomreferanseundersøkelse - den er etter vår vurdering den mest solide av sammenlignbareevalueringen som vi har hatt tilgang til. Vi finner at PH har rehabiliteringsresultater som er påsamme nivåsom Sollia» (AIM - rapporten)

Den største forskjellen mellom Phoenix Hagas rapport og Solias er at: Phoenix Haga gikk utifra at 20% av de som de ikke fikk intervjuet fremdeles var rusfrie, imens Solia gikk utifra 40%. Slik at om Phoenix Haga hadde gått utifra samme tall som Solia ville de kommet bedre ut resultatmessig enn Solia. Ingen av institusjonene tok hensyn til at noen av de spurte kunne løyet noe som i mine øyne er en svakhet.

Grunnen til at jeg starter med disse to instutisjonen er som følger: Solia får drive videre, etter å ha vunnet forrige annbudsrunde, men Phoenix Haga legges ned. Dette er verken ment som en kritikk av Solia eller en støtte til Phoenix Haga, men et normalt oppegående menneske vil jo spørre seg selv; - hvor er logikken? Sannheten er at hverken Solia eller hvilken som helst annen rusbehandling sine tall betyr noe som helst. Fordi det ikke er et kritterie i helseforetakenes anbudsrunde. Jeg gjentar for sikkerhetsskyld; - om de som er i behandling blir rusfri, eller oppnår en eller annen form for økt livskvalitet tas ikke med i tildelingen av midler i rusfeltet. Resultater er inget tema. Tenk om noen la seg inn til en hjerteopperasjon og legen sa: -Vi har ingen anelse hvilken effekt opperasjonen vi nå skal gjennomføre har, fordi vi måler ikke resultater. Til gjengjeld har vi trådløst internet og kabel TV på rommet ditt...

La oss gå over til et annet felt i rusomsorgen, LAR. I følge derres egne undersøkelser, som de av en eller merkelig grunn mener er gode resultater: Er ca 80% av deres deltagere verken i jobb, deltagende i kurs, skole eller noen form for tiltak. Kun 40% av LAR passientene er fornøyd med behandlingen de får, og i motsettning til undersøkelsens konklusjon ser jeg et stort sidemisbruk i tallene som blir presentert. Min egen erfaring og kjennskap til LAR fra min ruskarriere er også at mange i behandling har et stort alkoholkonsum i tilegg til opiodene staten medisinerer dem med. Noe som i kombinasjon er en svært alvorlig ruslidelse.

Jeg skal ikke komme med påstanden at medisinering nødvendigvis er galt, men min påstand er som følger: Rehabliliteringsdelen av Legemiddel Assistert Rehabillitering mangler. «For mange LAR-pasienter er uføretrygd antagelig et rimelig rehabiliteringsnivå å forvente, og vurderes som enbedre og mer stabil inntektskilde enn sosialhjelp.»

LAR sin egen rapport kan leses her: http://www.med.uio.no/klinmed/forskning/sentre/seraf/publikasjoner/rapporter/2012/nedlastinger/SERAF-rapport-nr-1-2012-Statusrapport-2011.pdf

Målet med rusbehandling må jo i mine øyne være at de som blir behandlet får et «normalt» liv, med jobb, hus, barn osv. For storsamfunnet må det i mine øyne ligge en kost/ nytte kalkyle til grunn for hvordan skattepengene våre brukes i forhold til rus og annen behandling. Dette skjer ikke per dags dato. Vår helseminister skylder bare på helseforetakene, akkurat som om de ikke har fått rettningslinjer fra regjeringen. Og at han, ikke er ansvarlig for hvilken ruspolitikk som føres.

Vi beveger oss mot kortidsbehandling, som er en type svingdørsbehandling hvor de samme passiente går inn og ut uten å bli bedre. Det satses mer og mer på LAR, som om man ser på ressultatene har vært en fiasko, og nå snakkes det til og med om å bruke heroin for å behandle heroinmisbruk. Og om det skal bli lov å røyke heroin på sprøyterommene, trodde passiv røyking var farlig jeg, hva med de som jobber der? Galskap!

Så hvorfor er ikke dette en TV og avis – debatt, hvor er opposisjonen? Hvorfor skal vi stemme på Jonas Gahr Støre som lar helseforetakene styre en ruspolitikk, han i alle fall har antydet å være uenig i? Den Norske befolkning har krav på å få vite hvor uvitenskapelig flere hundre millioner av deres skattepenger brukes og hvordan vi svikter rusmisbrukere, som kunne blitt gode arbeidskollegaer og familiemedlemmer. Dette koster både liv og skatteinntekter. Det er både uinteligent og umoralsk.