Kultur

Norsk kulturliv styrker demokrati og ytringsfrihet i Europa

I dagens Europa ser vi utfordringer med økende rasisme og ekstremisme. Enkelte steder er det også utfordringer med at rommet for frie ytringer blir strammet inn. Gjennom EØS-kulturprogrammene er Norge og norske kulturaktører med på å styrke demokrati og ytringsfrihet i Europa.

Dette er et debattinnlegg som gir uttrykk for skribentens holdninger og meninger. Du kan sende inn debattinnlegg til debatt@dagsavisen.no.

De siste årene har rundt 300 norske kulturaktører samarbeidet med kolleger i blant annet Baltikum, Polen og Romania gjennom EØS-midlene. Gjennom prosjektene får norske kunstnere og kulturarbeidere nye impulser og skaper ny kultur sammen med kolleger i andre land. De norske kulturaktørene som har vært med i prosjekter anser samarbeidet stort sett som svært vellykket. Norge er i gang med forhandlinger om nye midler, og kultur er fortsatt et prioritert område. Midlene har ambisiøse mål og skal bidra til sosial og økonomisk utvikling. EØS-kulturprogrammene skal i tillegg blant annet bekjempe diskriminering og styrke demokratiutvikling.

Kulturprosjektene er svært aktuelle gitt utviklingen i Europa de siste årene. Under Arendalsuka skal derfor Kulturrådet sammen med Museumsforbundet arrangere seminaret «Demokrati og europeisk kulturliv». Der vil vi blant annet ta opp hvordan museer kan spille en rolle i historiefortelling, og Jødisk museum og Holocaust-senteret vil presentere sine erfaringer med demokratiutvikling gjennom EØS-prosjekter.

God kulturforvaltning styrker demokratiet

I Norge er det bred enighet om at utviklingen av kunst og kultur ikke skal styres av politiske myndigheter. Kulturfaglige beslutninger skal fattes av organer som opererer uavhengig av sentralforvaltningen, og som har den nødvendige faglige kompetansen. Kulturrådet ble opprettet for over femti år siden i tråd med dette prinsippet. Vi har derfor lang erfaring med å jobbe med å tilrettelegge for utvikling av kultur, uavhengig av politisk styring.

I de landene som forvalter EØS-programmene, blant annet Polen, Latvia, Tsjekkia og Romania, fungerte kunst og kultur i lang tid som et redskap for myndighetene, eller som skjult kritikk. Dette endret seg etter kommunismens fall, men generelt er kulturforvaltningen her fortsatt mer politisk styrt enn i Norge. I Polen ser vi eksempler på uenighet mellom myndighetene og ledere for kulturinstitusjoner, fordi myndighetene ønsker en annen innretning av det kulturfaglige programmet enn institusjonene har lagt opp til. Kulturfeltet blir politisk påvirket på en måte vi ikke er vant med i Norge.

Ulikhetene mellom Norge og samarbeidslandene gjelder ikke bare de kulturpolitiske prinsippene. Administrasjonen av programmene i våre samarbeidsland er også ofte mer kompleks og byråkratisk enn det vi er vant til i Norge. Kulturrådet bruker derfor tid på å diskutere gode løsninger på administrative utfordringer med sine samarbeidspartnere. Dette letter forhåpentlig arbeidet for norske kulturaktører som er med i programmene. Andre ganger opplever vi at samarbeidslandene har funnet nye og bedre løsninger på administrative utfordringer, og får utfordret vår måte å arbeide på. Slik skaper samarbeidet bedre kulturforvaltning i Europa.

De landene som mottar midlene, har selv ansvaret for å utvikle og forvalte programmer, og alle midler til kulturutvekslingsprosjekter blir lyst ut offentlig. Norsk kulturråd møter de ansvarlige jevnlig for blant annet å drøfte fremdrift og måloppnåelse, og å følge tildelingsprosessene. Kulturrådet har også en viktig rolle i å bistå og veilede norske partnere.

Kulturpolitikk ses tradisjonelt på som et nasjonalt anliggende, og det er ikke vanlig at de som administrerer kulturprogrammer samarbeider på tvers av landegrenser. At det blir bevilget midler til kultur, har gjort det mulig med en helt ny type samarbeid, der det felles målet er å utvikle programmer som gir støtte til kulturprosjekter av høy kvalitet. Når Kulturrådet samarbeider med kolleger i andre land om å utvikle kulturprogrammer, har vi en god anledning til å diskutere kulturens funksjon i et demokrati og hvordan kulturforvaltningen kan sikre et godt og uavhengig kulturliv. Vi tar også opp spørsmål knyttet til kunstnerisk frihet og ytringsfrihet – verdier som er bærebjelker i moderne demokratier.

Et levende og godt kunst- og kulturliv er en forutsetning for demokrati og ytringsfrihet

Siden rasisme og ekstremisme er økende i Europa knytter programmene i flere land seg til minoriteters kultur. Særlig har det vært lagt til rette for prosjekter som fremmer kunnskap om jødisk og romsk kulturarv og tradisjoner.

Totalt er det gjennomført over 286 kulturprosjekter i løpet av de siste fem årene, 157 av disse med norske partnere. Norske aktører erfarer at de får ny kompetanse, for eksempel gjennom residensopphold, samproduksjon av dans og scenekunst, deltakelse på festivaler, eller å skape en felles utstilling. Samtidig får publikum et bredere og bedre kulturtilbud både i Norge og i samarbeidslandene.

Kulturrådet oppfatter kultursamarbeidet gjennom EØS-midlene som et godt bidrag til et rikere kulturliv og en utvikling i Europa bygget på demokratiske verdier og ytringsfrihet for alle.

Mer fra: Kultur