Normaliserer okkupasjonen av Vest-Sahara

Politikere i EU vil anke dommen i EU-domstolen som annullerer en handelsavtale med Marokko. Det gir okkupasjonsmyndigheten legitimitet.

Et land som har vært okkupert i 40 år og som FN anerkjenner som den siste kolonien i Afrika, fikk 10. desember 2015 en historiske støtte. Det er tale om Vest-Sahara og støtten gjelder fra ingen ringere enn EU-domstolen i Luxembourg. Ifølge organisasjonen Western Sahara Resource Watch er denne dommen i EU-domstolen «en historisk avgjørelse i historien til okkupasjonen av Vest-Sahara».

I 2012 kom EU og Marokko til enighet om en handelsavtale som gjelder for landbruksprodukter og fisk. Dommen i EU-domstolen forrige uke annullerer denne avtalen fordi den inkluderer Vest-Sahara som en del av Marokko. Dermed er handelsavtalen illegitim fordi varer som er produsert i okkupert område vil bli liberalisert som en følge av handelsavtalen mellom Marokko og EU. 

Kun noen få dager senere bestemte EU seg for å anke dommen, «uten videre diskusjon». Det skapte en skandale i Sverige, hvor tidligere regjeringer entydig har sagt at Vest-Sahara ikke skal inkluderes i handelsavtalen. Utenriksminister Margot Wallström fra Socialdemokraterna ønsket å klage denne dommen. Dette er et tydelig brudd fra tidligere politikk fra Socialdemokraterna.

Ved å tillate at selskaper og andre aktører kan operere i Vest-Sahara normaliseres okkupasjonen. Dette er med på å gi okkupasjonsmyndigheten legitimitet. Det gir inntekter til den marokkanske staten. Det gir marokkanske nybyggere i området jobb og lønn. Norske myndigheter fraråder all næringsvirksomhet i Vest-Sahara.

Okkupasjon og blodig undertrykkelse
Siden 1975 har Vest-Sahara vært okkupert av Marokko. Da Franco døde i Spania i 1975, startet Marokko «den grønne marsjen» hvor over 300 000 mennesker – både sivile og militære – deltok i en «fredelig» marsj inn i Vest-Sahara, et område marokkanske nasjonalister i lang tid har anset som en del av sine «sørlige provinser».

Folket som bor i Vest-Sahara – saharawiene – opplevde grusomme krigshandlinger i løpet av denne tiden. Bevis tyder på at marokkanske militærstryker brukte napalm og skjøt forsvarsløse sivile fra militærfly i luften. En stor del av saharawiene flyktet inn i ørkenen hvor mange omkom. En stor gruppe kom seg gjennom ørkenen og inn i Algerie, hvor de fremdeles lever i flyktningleirer på midlertidige matrasjoner fra FN.

I tillegg finnes det store naturressurser i Vest-Sahara. Det er en rekke ansamlinger av fosfat i området, en viktig ingrediens som det er stor etterspørsel etter og som brukes i kunstgjødselindustrien. Havene utenfor Vest-Sahara, hvor blant annet rike vestlige turister reiser til Kanariøyene hvert år for å unnslippe vinterkulden, er videre noen av de meste fiskerike områdene i verden.

Fisken hentes opp fra havet og pakkes inn i store lastebiler som kjører med ekspressfart opp nord i Marokko og videre inn i det europeiske markedet. Frihandelsavtalen som EU har med Marokko er med på å bidra til at denne fisken og andre naturressurser utnyttes uten at det kommer saharawien til gode.

Liberalisering av landbruksvarer
Økt liberalisering av landbruks- og fiskevarer er konsekvensen av handelsavtalen mellom EU og Marokko. Avtalen er vag når det kommer til  hvilket geografiske området avtalen skal falle inn under.

EU-domstolens beslutning er basert på det faktum at avtalen tillater implementering av vilkårene i handelsavtalen ikke bare i Marokko, men også i Vest-Sahara. Varer produsert i de okkuperte områdene kan derfor finne sin vei inn i de europeiske markedene.

Samtidig fortsetter EU-kommisjonen med «business as usual». Snart starter EU sine forhandlinger med Marokko om en integrert versjon av avtalen. Et frihandelssamarbeid som innebærer et enda dypere handelssamarbeid mellom Marokko og EU, og som i sin naturlige konsekvens inkluderer i tillegg inkluderer Vest-Sahara. EU ønsker en gradvis «inkludering av Marokko i EUs felles indre marked».

Okkupasjonen normaliseres
Dommen fra EU-domstolen ble også lagt merke til av Den afrikanske union. Siden 1984 har Saharwi Arab Democratic Republic (SADR) vært medlem av Den afrikanske unionen.

Unionen sa at «dette er et viktig steg med formålet med å sikre at naturressursene i Vest-Sahara, en ikke-selvstyrt territorium, er beskyttet til fordel for sitt eget folk». På grunn av den illegal okkupasjonen av Vest-Sahara av Marokko så er landet ikke en del av Den afrikanske unionen.

Tidligere forsøk på fred har ikke vunnet fram
Etter krigen mellom Polisario og Marokko fra 1975 ble det forhandlet fram en våpenhvile mellom de to partene. FN opprettet en fredsbevarende styrke i Vest-Sahara, ved navn MINURSO. Denne skulle overvåke våpenhvilen mellom de to partene samt organisere en folkeavstemning om Vest-Saharas framtid. Skulle landet integreres i Marokko eller være selvstendig? Folket fikk avgjøre.

Problemet var imidlertid at folkeavstemningen aldri ble gjennomført. Det var for store kontroverser knyttet til hvem som var stemmeberettiget. I tillegg saboterte Marokko folkeavstemningen. Tidligere leder av MINURSO Frank Ruddy ga sitt vitensbyrd til den amerikanske Kongressen. Han fortalte at Marokko benyttet en rekke ulike strategier for å sørge for at folkeavstemningen aldri ble gjennomført. Dersom folkeavstemningen hadde funnet sted, er det høyst sannsynlig at saharawiene ville stemt for selvstendighet.

Mange ble svært overrasket i 2003. Våpenhvile mellom Polisario og Marokko hadde vært i kraft i over et tiår, men den planlagte folkeavstemningen som FN skulle iverksette hadde fortsatt ikke tredd i kraft. I 2003 kom den andre forslaget til fred, gjennomført av James Baker. Den andre «Baker-planen» hadde forankring i FNs Sikkerhetsråd og var i tillegg støttet av Algeria. Den foreslo en fire-års periode hvor Vest-Sahara skulle få autonomi, etterfulgt av en folkeavstemning hvor både saharawier og marokkanske bosettere skulle få delta i en folkeavstemning. Polisario aksepterte avtalen etter manges overraskelse siden den ga et flertall av marokkanske innflyttere muligheten til å delta i prosessen. Samtidig var overraskelsen kanskje like stor da Marokko kunngjorde at de avviste avtalen.

Tidligere forsøk på å forhandle fram en politisk løsning på spørsmålet om Vest-Sahara har mislykkes. Det er vanskelig å komme noen vei når Marokko har stormaktene på sin side. Når EU-politikere vil anke den entydige dommen fra EU-domstolen sender det et klart signal om at okkupasjonen av Vest-Sahara får fortsette med uforminsket styrke.