Debatt

Norge: vårt lovede land av melk og honning

Vi har det så godt i dette landet.

Dette er et debattinnlegg som gir uttrykk for skribentens holdninger og meninger. Du kan sende inn debattinnlegg til debatt@dagsavisen.no.

Vi går inn i en julehøytid nå med materiell overflod. Vi fråtser i gaver og julemat.

Vi er mange som drar på en hel skog av julebord. Hva kan vel være galt?

Vi setter oss mål om slanking og trening på nyåret, men faller fort tilbake til det bedagelige.

Vi bader i goder fra det offentlige. Vi snakker ofte om dem som de kommer fra intet, helt ut av det blå, fra løse luften.

Vi planlegger både den ene og den andre ferie til eksotiske steder i utlandet.

Vi merket knapt finanskrisen. Intet ved vår finanspolitikk eller pengepolitikk kan være feil.

Vi gleder oss over det fantastiske statlige oljefond. Vi ofrer knapt en tanke på hvor lenge det egentlig holder.

Vi fryder oss over at FN, mer ufeilbarlig enn paven, i en årrekke har kåret Norge til verdens beste land å bo i.

Vi bejubler at vi iår til og med er blitt kåret til verdens lykkeligste folkeferd.

Vi tror vi våkner fra vår oljerus når vi diskuterer Carl I. Hagens kandidatur som medlem av Nobelkomitéen som verdens viktigste sak.

Vi roper høylytt der vi sitter med vår seidel, om sukkeravgift, men vi går raskt tilbake til drikkingen.

Vi sitter med vår oljebaserte rus, merker ikke kulden og reagerer knapt når totalforbud mot oljefyring innføres.

Vi ser frem til juleribbe. Vi vil hverken ha den eller kaffen i halsen over hårreisende påstander om at noe kan være galt i dette landet av overflod.

Vi tar en skål for norsk overflod og ufeilbarlighet.

Vi tar drosje hjem fra julebordet og mener prisen er et tegn på at dette er verdens mest fantastiske land.

Vi vil ha flest mulig fridager. I det store grunnlovsjubileumsår, 2014, var det største frihetstap vi kunne markere, at selve 17. mai falt på en lørdag.

Vi gleder oss over at det til neste år er «inneklemt-fest», et år som i andre deler av verden står i en 100-årsmarkerings tegn, avslutningen på første verdenskrig.

Vi går i en konstant oljerus, knapt egnet til å diskutere kompliserte spørsmål.

Vi har et land med gull og grønne skoger, med bare fryd og gammen, og så leker vi debatt av og til. Med vinglasset eller seidelen i hånden.

Vi vet at slik vi steller oss i dette land akkurat i denne tid, er det eneste rette. Alle andre tar feil.

Så svinger vi på seidelen igjen. Hei, skål!

J.K. Baltzersen er redaktør av antologien Grunnlov og frihet: turtelduer eller erkefiender?

Mer fra: Debatt