Innlegget er skrevet sammen med Halvor Walla, direktør strategi og produkt i Software Innovation og styremedlem i IKT Norge.
Til sammenlikning ligger Danmark på 4. plass og Sverige på 7. plass - etter å ha klatret henholdsvis 3 og 5 plasser. Utviklingen speiler den bevisste IKT-politiske satsingen i våre naboland. For å komme på offensiven trenger vi to ting: En smidig finansieringsordning og en digitaliseringssjef med mandat til å samordne og digitalisere hele det offentlige Norge.
Vi opplever et Kommune-Norge som roper etter samordning og å bli inkludert i regjeringens digitaliseringsarbeid. KS sitt grep for å samordne Kommune-Norge gjennom Kommit-initiativet er et positivt skritt. FAD-statssekretær Toftens imøtekommenhet overfor Kommit lover også godt for samarbeidsklimaet. Men vi er redd det kreves mer enn positiv innstilling for å skape framdrift i digitaliseringen. Som Computerworld-redaktør Henning Meese har kommentert: «Noen må bestemme». Det norske Difi gjør mye bra, men har verken mandat eller ressurser til å samordne norsk digitalisering.
Her kan vi gratulere våre danske naboer med utnevnelsen av Lars Frelle-Pedersen som fast direktør for Digitaliseringsstyrelsen. Han sitter dermed med ansvaret for å realisere digitaliseringsstrategien frem mot 2015 - for å omsette politikk til konkrete løsninger og besparelser. Videre er Digitaliseringsstyrelsen nå en del av Finansministeriets konsern. Det betyr at de står i spissen for digitaliseringen i det offentlige i tett samarbeid med finansministeren. Samtidig har de etablert et forpliktende samarbeid mellom stat, regioner og kommuner. Slikt blir det resultater av. En slik forpliktende samordning har vi ikke sett mye av i Norge. Hvor var kommunalministeren når regjeringens digitaliseringsstrategi ble presentert?
Så kjære Jens: Vi ønsker oss en digitaliseringssjef for Norge - en norsk versjon av Frelle-Pedersen. Gjerne i form av et nytt kraftig mandat til Difi eller en IT-minister, slik debatten i det siste har etterlyst. Bare slik får vi den framdrift i digitaliseringen som regjeringens digitaliseringsvisjon og landet fortjener.
Vårt største hjertebarn i digitaliseringsdebatten er likevel behovet for en smidig finansieringsordning for kommuner og statlige virksomheter som er forventet å implementere digitaliseringsløftet. «De (kommunene) bør være interessert i å investere i effektivisering og fremtidens innsparing», uttaler Toften til Computerworld. Ja, men 429 kommuner kan ikke forventes å skulle håndtere denne investeringen over driftsbudsjettet.
Vi har tidligere tatt til orde for opprettelsen av en «digitaliseringsbank» for å finansiere det digitale styrkeløftet. Eksisterende budsjettrammer vil ikke klare et digitalt styrkeløft. En tanke er at regjeringen oppretter en «digitaliseringsbank» - der virksomheter får finansiert digitaliseringsinvesteringer og nedbetaler dette gjennom de gevinstene som oppstår.