Tre jordmødre har gått av og på vakt, ventet og heiet på et nytt liv som enda ikke vil ut å møte verden. I grålysningen bestemmer legene at nok er nok. Ingen tør vente lengre. I løpet av noen lange minutter fylles operasjonssalen med kirurger og sykepleier som skal foreta et keisersnitt.
Sola stiger opp over trærne øst i Oslo og går ned i La Paz. I løpet av en vårdag i april 2014 blir det født 370 000 nye verdensborgere. Over hele verden myser små nye øyne mot sola for første gang og lurer på hvor de er. Kanskje lurer foreldrene på hvor lang tid de skal være der.
Siden 1990 er barnedødeligheten i verden halvert som resultat av målrettet arbeid, blant annet gjennom en storstilt global vaksinesatsning med støtte fra Norge. Likevel; årlig dør fortsatt 6,6 millioner barn under 5 år av årsaker som kunne vært forhindret. Halvparten av disse barna dør før de rekker å bli en måned gamle. Medisin, utdanning og folkeopplysning bidrar likevel til at antallet barn som dør synker og antallet mødre som overlever stiger. Afghanistan, Bangladesh, Bhutan og Nepal har redusert mødredødelighet med 60-70 prosent siden 2000.
[ Les mer om norsk bistand til mødrehelse og her. ]
På Ullevål sykehus i Oslo venter en spent bestemor. Den nye storebroren leser Donald. Kommende foreldre går sakte mot fødeavdelingen med spente blikk. Som pappa kjenner jeg ingen fysiske smerter, men redselen for alt ikke skal gå bra for mor og barn er ubeskrivelig. For mange kvinner er dette den farligste dagen i deres liv. 1 av 6 gravide kvinner dør under fødsel i Afghanistan mot 1 av 30 000 i Sverige. 800 kvinner dør under fødsel hver dag. Tippoldemoren til min nyfødte datter døde under hjemmefødsel i Telemark, langt fra leger og sykehus. Herfra går det en historisk linje med utvikling av helsevesen, medisin, utdanning av jordmødre og politiske drakamper om det vi i Norge i dag tar for gitt. At alle mødre og barn har en udiskuterbar rett til å føde og bli født med profesjonelt hjelp.
Fortsatt fødes mer enn halvparten av alle barn i verden uten lege eller jordmor tilstede, men på Ullevål løfter to kirurger tre små kilo i været og gir den friske datteren min videre til meg. En onsdag morgen holder jeg dermed et levende bevis i hendene på effekten av universelle helsetjenester som redder liv hver dag.
I La Paz, Afghanistan og Tanzania skal snart en jordmor gå av vakt og nye sykepleiere og leger komme på for å ta imot flere verdensborgere og dermed sikre at den positive statistikken fortsetter. Kvinner over hele verden føder færre barn enn noen gang, men min datter skal vokse opp i en verden med stadig flere mennesker. Vi blir flere og flere fordi flere overlever.