I løpet av de siste årene har russisk maritim industri opplevd betydelige og av og til kontroversielle endringer. Omsetningen ved russiske havner vokser, med introduksjon av nye anlegg og redusert bruk av utenlandske havner for russiske lasteskip i transitt. Andelen av kommersielle ordrer til russiske verft vokser, men kan fortsatt ikke sammenlignes med ordrer fra den russiske marinen.
Den russiske regjeringen har endret reglene for tildeling av fiskekvoter, og gir fra 2019 tilleggskvoter til russiske fiskere som planlegger å bygge nye skip på russiske verft og/eller nye landbaserte prosessanlegg. Krav til lokalt russisk "innhold" er også introdusert, men til et lavt nivå på 20% av det nye skipets verdi, frem til 2020. Fra 2020 forventes det at andelen fordobles til 40%.
Den første tildelingsrunden av fiskekvoter pågår akkurat nå. Resultatet er forventet kunngjort i midten av mars 2018 under den internasjonale konferansen "Fishing in the Arctic: Modern Challenges, International Practices, Prospects" i Murmansk.
Bare noen dager etter Murmansk-konferansen blir det russiske presidentvalget avholdt, noe som vil avgjøre landets utenrikspolitikk de neste seks år. De arktiske spørsmålene har ikke en sentral plass i valgprogrammene til noen av kandidatene, heller ikke hos dagens president. Dette skyldes i stor grad at de akutte utenrikspolitiske utfordringene for Russland ligger i andre geografiske områder.
Strategisk sett er det økonomiske potensialet for norsk-russisk maritimt samarbeid i Arktis rimelig fornuftig. Bedrifter fra Norge, Island, Spania, Finland, Kroatia og Russland konkurrerer fram til 2030 om det lukrative markedet på totalt 10 milliarder euro. Selvsagt vil ikke alle søknadene få støtte fra den russiske staten, men vi ser optimistisk på framtiden og har notert at mesteparten av prosjektene som antas å motta kvoter, er designet med hjelp av norske selskaper.
Les hele kronikken i Nordlys "Nordområdene: maritimt kappløp bak diplomatiske kulisser"
Foto: @Morten Brakestad/Stortinget (Flickr CC BY-NC-ND 2.0)