Noen støtter sosial dumping

Ikke alle saker når opp i en valgkamp, selv om de angår mange. Men hvor ble det av delingsøkonomien?

Skandaløst nok pågår fortsatt, på tredje året, organisert pirattaxikjøring i Oslo-området – i regi av amerikanske Uber. Dette til tross for nærmere 200 rettskraftige dommer mot sjåfører, som har fått bøter og inndragelser av førerkort og all inntekt. I tillegg har over 600 så langt fått et oppgjør med skatteetaten.  Selskapet som organiserer dette, og deres ledelse, vil etter alt å dømme også bli tiltalt snart.

Det hindrer ikke at arrangøren av torsdagens konferanse ”Smart Mobility”, Oreec, inviterer lovbryteren til å skryte av sin forbrytelse, og presentere den som framtidens transport, med himmelhøy bullshitfaktor.

Det viser den holdningsløsheten som deler av den urbane skravleklassen holder seg med. Den inkluderer borgerlige ungdomsorganisasjoner, sentrale medier og politikere. I tillegg til å akseptere lovbrudd, støtter de en amerikanisert løsarbeidermodell der sosial dumping settes i system.

Propaganda

For halvannet år siden var ”delingsøkonomien” det store temaet på NHOs årskonferanse. Aftenposten og DN arrangerte egne konferanser om temaet, glemte all kritisk journalistikk og ble propagandaorganer for dette nye og innovative som vi alle bare måtte applaudere. Alt annet var bakstreversk.

Mediene kalte Uber konsekvent for et ”delingsselskap”. Professorer fra BI og NHH framsto som eksperter på innovasjon, og drev (og driver fortsatt)ren politikk og propaganda for et spesifikt utenlandsk selskap.  Civita og det regjeringsoppnevnte delingsøkonomiutvalget ”glemte” den faktiske delingsøkonomien, og misbrukte begrepet for å kunne komme taxipiraten Uber i møte med en total deregulering av persontransport.

Sannheten for en dag

I dag har selv Aftenposten begynt å kalle Uber for et taxiselskap. Det er rettslig avklart så det holder at Uber ikke har noe med deling å gjøre, men driver ulovlig persontransport. Det trengs heller ingen særskilte regler for betaling av skatt. Etter gjeldende regler er over 600 av sjåførene tatt for unndragelse av moms og skatt for 2015.

Saken har heller ingenting med teknologi å gjøre, men handler om markedsmakt, der Uber  over hele verden har forsøkt å skaffe seg en så sterk posisjon at de kunne trekke ut 25 til 42 prosent av lokal verdiskaping fra dem som gjør jobben og deres nasjonale skattebidrag, til seg selv i skatteparadis. Mens tjenesten fortsatt er en analog tur med sjåfør fra A til B.

Ikke samkjøring

Samferdselsdepartementet har i et nytt lovforslag presisert at samkjøring er en tur der sjåføren skal samme vei som passasjeren, og hvor betalingen skal begrenses til deling av dokumenterte utgifter.

Så mye for Ubers språklige og juridiske spin, som norske medier kjøpte rått.

Den blå regjeringen har også sagt at det er uaktuelt å fjerne løyvekravet til drosjevirksomhet, og det gjøres nye reguleringsvedtak – som krav til miljøbiler, offentlig eksamen etter løyvekurset, strengere krav til norskkunnskaper, alkolås.

Ubers forsøk på å gjøre enhver privatbilist til sine underbetalte drosjesjåfører har derfor mislykkes. Det er et tidsspørsmål før de må ta konsekvensen også i Norge, slik de har gjort i de andre nordiske landene og det meste av Europa for øvrig.

Støtte til kriminalitet

Det vi kan slå fast etter denne runden er at mange samfunnsaktører ikke har noen betenkeligheter med å støtte lovbrudd som konkurransefaktor og politisk virkemiddel.  Fem-seks stortingsrepresentanter fra Høyre og de borgerlige ungdomsorganisasjonene har opptrådt som rene PR-agenter for Uber. Abelia og IKT Norge hadde ingen problemer med å ta bedriften opp som medlem, aktivt støtte lovbruddene og ignorering av rettsavgjørelser.

De samme og flere – som det forrige byrådet av Høyre og Venstre i Oslo – hadde ingen betenkeligheter med å foreslå konkurranse på ulike vilkår – med særregler for det de kalte ”profitterende samkjøring”. Et fantastisk nyord for å legge til rette for tapping av verdiskaping fra Oslos drosjesjåfører til fordel for Ubers konti på Bermuda.

Race mot bunnen

Krav om løyve for drosjer vil altså bestå, og alle forslag om særregler er parkert. Så hva gjenstår utover at Uber trekker konsekvensen?

Jo, det er synet på drosjesjåfører som noen man kan herje med, og som ”har godt av” en konkurranse med priser som ikke dekker kostnadene. Kort sagt sosial dumping.

Racet mot bunnen har lenge pågått i Oslo, under ledelse av borgerlige byråd som har ment at jo flere konkurrenter, jo billigere skulle det bli. Når både erfaring og uavhengige forskningsrapporter påviser det motsatte, så er svaret: Mer av det samme. Det er i dag ti sentraler som konkurrerer i Oslo sentrum. De dyreste er de borgerlige byrådenes ektefødte barn.

Ideologiske dogmer

En viktig norsk verdi er at de fleste former for fundamentalisme og dogmatikk i politikken avvises, til fordel for praktisk tilnærming, dialog, kunnskap, respekt.

Men en nisje av fundamentalisme har bestått i drosjedebatten. Liberalister mener markedet regulerer også når det faktisk ikke gjør det. Dokumentert faktakunnskap er å påstå at ”vannet renner oppover” i følge professor Tor W Andreassen og redaktør Trygve Hegnar.

Denne ideologiske fundamentalismen har tapt for kunnskap og praktisk erfaring ved alle korsveier – og de har vært mange helt siden 1970-tallet. Det nye er at denne ekstreme posisjonen har spredt seg til lederplass i Aftenposten og Dagbladet, og har spist seg inn i et tidligere sentrumsparti, som burde ha vært vaksinert mot liberalistisk dogmatikk.  Ikke etter en grundig vurdering av saken og drosjemarkedene, men etter å ha lagt seg flate for Ubers PR-agenter.

Gi dem en trøkk!

Den ”Oslo-eliten” som nå får en trøkk fra distriktene, bør også få seg en trøkk fra vanlige folk i urbane strøk. Den består av en sosialt homogen skravleklasse som kjenner hverandre på tvers av PR-byråer, medier, politikk, næringsorganisasjoner, akademia. Den kjennetegnes av en nærmest ubegrenset selvsikkerhet som trosser all praktisk kunnskap og respekt for noe så trivielt som drosjesjåfører. Vi ser konturene av et nytt klassesamfunn.

Verst i dette er samspillet mellom PR-byråene og svekkede medier, som gjør at betalt propaganda kan gjenkjennes på lederplass i Dagbladet.

Populistisk Venstre

For meg personlig er det pinlig å se at det partiet som har ført Ubers sak direkte inn i partiprogrammet, er Venstre, som jeg har vært medlem av i 45 år. Inntil nå. Det skyldes mangel på ideologisk og praktisk forankring, og en populistisk iver etter å være på modernitetens side. Moten var falsk, og er over før programmet er gyldig.

I tillegg holder partiet seg med et medlem i transportkomiteen som ikke svarer på henvendelser fra en næring med 17.000 ansatte. Stortingets mest arrogante parti. Venstres omsorg for småbedrifter gjelder åpenbart ikke landets tusenvis av selvstendige drosjeeiere og deres selveide sentraler.

Humbug

Og mens politiet i Norge og Danmark nå forbereder straffesaker mot Uber-sjefen, ønskes han velkommen av skravleklassens representanter i den kunnskaps- og holdningsløse ”Kunnskapsbyen” på Lillestrøm.  

Hurra og applaus for språklig og næringspolitisk humbug, og det verste angrepet på den norske modellen i nyere tid. Noen ønsker dette, mens andre er bare nyttige idioter.