Noen råd før julebordet, gutter

Vi befinner oss allerede godt inne i årets julebordsesong. En sesong som i år kommer med en noe lei bismak for en del menn. Det luftes frustrasjon i kommentarfelt og på Twitter: Tydeligvis er det slitsomt å operere som mann mellom kvinner om dagen. Mannens atferd er nemlig satt under lupen. #Metoo-kampanjen har luftet ut det som tidligere har vært tette skott, menn er tvunget til å gå seg selv etter i sømmene, til å nærmest revurdere alt av interaksjon de har hatt med både kvinnelige kolleger og bekjente. Og de som har beveget seg over grensen, de blir endelig angitt. Senest eksemplifisert ved en 24-leddet lang twitter-tirade levert av Aleksander Schau, hvis etterspill fremdeles rulles opp i mediene. Og nå er det altså julebordsesong.

Nå skal omgang mellom kolleger og venner, og omgang mellom gjester og servicepersonell, bokstavelig talt sprites opp. Det går langt ifra alltid bra. I fjor måtte servicebransjen blant annet gå ut og etterlyse klarere rutiner for hva man skal gjøre når gjester forgriper seg på serviceansatte, fordi julebordsesongen medfører trakassering for et helt vanvittig stort antall servitører. Dessuten skjer det åpenbart mye skummelt mellom kolleger også. Dermed er det ikke så rart om det nå sitter en del menn med nervene hakket mer i spenn enn i fjor – for hva blir konsekvensen om man tråkker feil på julefesten i år? Det er klart det er slitsomt å være mann.

Eller? For å være ærlig syns jeg fint lite synd på dem som måtte føle på grad av økt stress og ubehag. Det å bli tvunget til å være hyperbevisst sitt eget kjønn og egen atferd er selvsagt en trøttende øvelse, men den er også viktig. For på mange måter er den en effektiv øvelse for menn i det å være kvinne. Ikke fordi kvinner flest går rundt og er redde for å miste jobben grunnet en sleivete, seksualisert kommentar eller fordi de anser mannekroppen for å være fritt vilt. Men på grunn av nevnte hyperbevissthet. For veldig mange handler nemlig det å være kvinne om å konstant vurdere seg selv utenifra. Om å hele tida være bevisst egen fremtoning og atferd. Ikke fordi man ønsker det selv, men fordi samfunnet har lært deg det. «Var det min feil at han tok meg på puppen? Jeg så ham jo litt lenge inn i øynene i sted». «Var det min feil at han dyttet meg opp mot veggen og slikket meg på nakken? Jeg burde kanskje ikke ha danset med ham». «Var det min feil at han overfalt meg i parken? Jeg hadde jo på meg et ganske kort skjørt og var sykt full».

Helt fra vi er små barn sosialiseres jenter og kvinner til selv å ta ansvar for ikke å bli utsatt for overgrep eller trakassering. Vi læres opp til å ta forholdsregler, til å tilpasse atferden vår overfor menn og til å generelt unnvike enhver situasjon der en fare kan oppstå. Ergo tvinges man også hele tida til å være bevisst hva vi til enhver tid gjør i enhver setting, på hvordan vi ser ut, hvordan vi snakker til menneskene rundt oss og hvordan vi ter oss. Og til å føle på et snev av egen skyld dersom noen så forgriper seg på oss likevel.

Og det er selvsagt dødsslitsomt. Så dersom en del menn kjenner dette på kroppen selv nå, så må det i det minste være lov å håpe at det resulterer i en viss grad av nyvunnet empati. Slik kompisen til den skandaliserte Louis C.K., komiker Mark Maron, poengterte i den nyeste episoden av podkasten sin. Etter å ha fått fremstilt en rekke anklager om seksuell trakassering mot seg, har Luis C.K. i ettertid vært en av få som faktisk har innrømmet at anklagene stemmer. Maron skammer seg over kompisen, men også litt over seg selv. For han har, i likhet med mange andre menn, kjent til at kompisen hans oppførte seg dårlig overfor kvinner. Men på grunn av mangel på empati, mangelfull evne til å sette seg i kvinners ståsted, mangelfull vilje til å ta inn over seg hvordan det føles å bli seksuell trakassert, så har han ikke tatt det så voldsomt alvorlig. Maron forteller at det har vært vanskelig, til en viss grad unødvendig, å ta innover seg hvordan skjev maktdynamikk oppleves av kvinner, før temaet nå kom så voldsomt opp i dagen.

Forhåpentligvis vil nyervervet selvinnsikt og refleksjon gi seg utslag i årets julebordsesong. Det trenger ikke å være så vanskelig: Oppfør deg ordentlig overfor service-personalet rundt deg – de er på jobb og syns på ingen måte det er gøy å være offer for en seksualisert spøk. Og korriger hverandres oppførsel – det settes ekstremt stor pris på når en annen person enn den som opplever å bli trakassert anerkjenner hva det var som skjedde, at noen adresserer det. Selvsagt finnes det hundrevis av andre mulige eksempler og, men det handler altså om å sette empatien ut i praksis. Om ikke å si eller gjøre noe overfor en kvinnelig kollega eller servitør som du ikke ville gjort overfor en mann.

For det er altså ikke deg det er synd på, du mann som tvinges være ekstra selvbevisst og som kanskje må oppføre deg annerledes på festen i år enn hvordan du var i fjor. Det eneste du er påtvunget er en liten smaksprøve på det å være kvinne.