Før den industrielle revolusjon var CO2-innholdet i atmosfæren 280 ppm*. I 1958 startet nøyaktige, daglige målinger på fjelltoppen Mauna Loa på Hawaii og har holdt på siden. Ved staren av målingene var CO2-innholdet kommet opp i 315 ppm. I 1986 var det 350 ppm og i 2013 passerte det 400 ppm. Nå, i 2019 er det 412 ppm.
Hvorfor er dette så farlig? Det er enkel fysikk. CO2-molekylet har en størrelse og tyngde som kommer i resonans med bølgelengden i varmestrålingen fra jordoverflaten. Dette får molekylene til å vibrerer. Molekyler som vibrerer er det samme som varme. Dess mer CO2 atmosfæren inneholder, dess mer oppvarmet blir den av varmen fra jordoverflaten.
Men er det ikke solen som varmer opp atmosfæren? Nei. Lyset fra solen har kort bølgelengde og CO2-molekylene blir upåvirket. Men når sollyset treffer jordoverflaten og varmer opp denne. Og jordoverflaten sender på sin side ut varmestråling, som så varmer opp atmosfæren.
Hvilke konsekvenser får dette det høye CO2-innholdet? 1. Den globale temperaturen stiger. Den er nå 1,05 grader Celsius over førindustriell tid. 2. Havet stiger. Det stiger nå med 3,4 mm per år. 3. Havet blir surere. CO2-molekylene løser seg opp i havvannet og danner karbonsyre. Dette skader dyr med kalkskall.
Temperaturen fortsetter å stige, selv om CO2-utslippet skulle stoppe opp. Varmen er slått på, men det tar tid før temperaturen stiger. Som når du slår på varmen i et stort rom. Skal vi godta at CO2-innholdet i atmosfæren fortsetter å stige? Nei, selvsagt ikke. Men da må vi ta noen valg, både med hensyn til vår egen livsstil, men også når vi skal velge våre politikere.
*ppm = parts per million, det vil si milliondeler