Utspillet om at sosialklienter også skal stå opp om morran skapte debatt, forargelse og latter da det kom fra Bjarne Håkon Hanssen (AP) i 2005. Han siktet neppe til alle dem som nå er blitt ufrivillig permittert, som har fått jobbtilbud bare for å se jobben forsvinne, eller som ikke får noe tilbud i det hele tatt.
Situasjonen illustrerer at vi må tenke helt annerledes. Vi må skape noe å stå opp om morran for.
Vi trenger en politikk som skaper flere lønnsomme arbeidsplasser og som gjør dem vi allerede har tryggere. Det er privat næringsliv som legger grunnfundamentet for den velferden vi bygger til alle og som også gir skatteinntektene til å betale offentlig ansatte.
«God morgen Norge» er et koselig program, men ikke noe man vil tilbringe morgen med å se når man er arbeidsfør og ung. Ei heller om man er eldre og fortsatt har mye å bidra med.
Å se programmet mens du hører naboens hæler klakke til jobb er stusslig.
Hun får kjenne den kjølige morgenlufta i ansiktet. Helgen, når den kommer, smaker godt som en avveksling. Mens du, i månedene etter studiene fortsatt søker fulltidsjobb eller har en deltidsjobb ved siden av nye studier.
Fra Arbeidskraft undersøkelsen finner vi tall som viser at den sesongbaserte arbeidsledigheten er på 5,2 prosent i mai til juli. 57.000 nye personer har fått «God morgen Norge» som hverdag siden februar.
Det er ingen god morgen.
2019 ga oss den laveste arbeidsledigheten siden før oljekrisa i 2014, på rundt 3,5 prosent. I Høyre trakk Mudassar Kapur, leder for Stortingets finanskomité, stolt fram tallene. Vi diskuterte endringene Norge stod overfor. Som Mudassar ofte sier: Vi må fortsette den nødvendige omstillingen av norsk økonomi.
Året sluttet for egen del med at Frode Åsheim takket for seg som leder i betalingsformidleren Nets med å si at Jørgen Stråtveit, den nye sjefen, skulle tilpasse oss den nye virkeligheten. Lite visste vi hvor mye endringer 2020 skulle by på.
Det er her vi står, mot slutten av 2020.
Eller rettere sagt, vi sitter på hjemmekontor, bak beskyttelsesskjermer i kassa i butikken, eller går lange vakter med munnbind på sykehuset.
Vi hilser på nye kolleger et halvt år etter at de har startet. Tenk på dem som slutter uten at noen legger merke til det. Nye ansatte blir møtt av ei gul hånd på Teams fordi kollegaen tror det er vinke-tegnet, ikke at hun rekker opp hånda for å si noe.
Over 150 000 søkte opptak til høyere utdanning gjenn- om Samordna Opptak i vår, en oppgang på nesten ni prosent fra året før. Gjennom Utdanningsløftet har Regjeringen gitt penger til 4000 nye studieplasser innen retninger der det vil være behov for arbeidskraft, slik som helsefag og IT.
Nå må vi beholde et fleksibelt jobbmarked for å møte utfordringene med å få de unge inn eller tilbake i arbeidslivet. Det krever også et godt partssamarbeid, og det krever av alle at de møter de nye ansatte med respekt uansett ansettelsesform.
Mange av oss som er i jobb eller verv bør gå i oss selv og huske tilbake på den gangen vi var nyansatt vikar.
Da vi jobbet overtid for å blidgjøre arbeidsgiver mens de fast ansatte kollegene gikk hjem for å pusse opp og se på «Luksusfellen». Man er ekstra sårbar uten en trygg jobb å gå til.
Den store dugnaden vi nå er del i må også være en dugnad for å være gode kolleger til dem som kommer inn igjen i arbeidslivet etter en lengre uønsket pause.
Nå må vi bruke denne krisen som har oppstått fra da hjulene stoppet opp til å justere kursen.
Vi må skape meningsfylte jobber så de som har havnet midlertidig, eller mer langvarig, utenfor har noe de vil komme tilbake til. Det skal være motiverende og inspirerende å gå på jobb.
Nesten 35 prosent av befolkningen i Norge har utdanning på universitets- og høgskolenivå, viser tall fra Statistisk sentralbyrå. De er en kjemperessurs, men ikke alle kan vende tilbake til jobbene sine slik de var, det være seg i oljeindustrien eller reiselivsbransjen.
Det skal ikke være nødvendig å finne opp hjulet for å sikre fortsatt, og grønn vekst.
Oljen har gitt enorme bidrag til norsk økonomi, men vi kan ikke fortsette å være så avhengig av en enkelt sektor i et marked der prisene svinger. Norge har en historisk rolle som hav- og sjøfartsnasjon. Høyre vil at vi skal fortsette å ha en lederrolle internasjonalt for å sikre en bærekraftig havøkonomi. Ved blant annet å opprettholde dagens rederibeskatning og et kundeorientert Sjøfartsdirektorat ønsker vi å bidra til at flere norskeide skip seiler under norsk flagg.
Havbruksnæringen er tradisjonelt også en viktig eksportnæring for Norge, der Høyre vil tilrettelegge for at nye aktører kan skape jobber. For hundre år siden jobbet kanskje farfaren din som tømmerfløter om våren. I dag bidrar skogen til å fange CO2. Derfor vil vi plante flere trær, forvalte skogen som allerede eksisterer som en bærekraftig ressurs, og stimulere til mer bruk av tre som byggemateriale.
Vi trenger politikere som bruker denne krisen som en bro til et samfunn som er bedre både for alle arbeidstakere. Som sikrer fleksibiliteten til dem i arbeidslivet, men også fleksibiliteten mellom utdanning og jobb, og mellom hjem og arbeidspult.