Nobels fredspris 2017

Eksemplene på fredspriser utdelt til prosjekter og bragder langt utenfor det som er både i bokstav og ånd bestemmelsene i Nobels testamente. Det gjelder neppe prisen iår.

I 2008 utkom boken Nobels vilje av Fredrik S. Heffermehl. Heffermehl har vært en sterk kritiker av Den norske nobelkomités utdelinger. Han kategoriserer prisutdelingene i fredspriser og komitépriser. Fredspriser er da prisutdelinger som, ifølge Heffermehl, er i tråd med Nobels vilje. Komitépriser er prisutdelinger som, igjen ifølge Heffermehl, er overtredelser av Nobels testamente.

Årets fredspris til ICAN som støtte til kampen for totalavskaffelse av atomvåpen er, i min vurdering, å betrakte som innenfor Nobels vilje. Nei, Nobel tenkte neppe på atomvåpen, men reduksjon av atomvåpen bør kunne ansees som innenfor reduksjon av stående arméer, samfunnsutvikling, spesielt den teknologiske utvikling, tatt i betraktning.

Samfunnsutviklingen kan ikke innebære at man har nærmest alle frihetsgrader i ny tolkning, hvilket man altfor ofte har sett (sterke) tendenser til. Men den bør innebære at man tolker opprinnelige tekster i ny kontekst av nyvinninger, men slik at intensjonen på en rimelig måte opprettholdes.

At nesten hva som helst som noen tillegger en nokså perifer påvirkning på freden (noen ganger i beste fall høyst teoretisk), kan ikke ansees som en rimelig tolkning i lys av utviklingen for tildeling av en pris som skulle være for folkenes forbrødring, reduksjon av stående arméer og sammenkalling og spredning av fredskongresser. Reduksjon av nye typer våpen bør være en rimelig utvidelse av reduksjon av stående arméer. Det er faktisk veldig konkret.

Når dette er sagt, kan det selvfølgelig diskuteres realismen i totalavskaffelsen av atomvåpen. Jeg har selv vært der at jeg har sett på dem som har stått på de barrikadene, som håpløse idealister. Atomvåpen kan ha bidratt til å hindre storkrig siden 1945 (men at noen skulle ha fått Nobels fredspris for det, er en annen sak, gitt kriteriene i Nobels testamente). Jeg ser fortsatt at det kan være store problemer med realismen i en totalavskaffelse av atomvåpen. Vi skal imidlertid huske på at atomvåpnenes eksistens utgjør en fare for at de kan bli brukt; ingen sikringssystemer er hundre prosent sikre.


J.K. Baltzersen er redaktør av antologien Grunnlov og frihet: turtelduer eller erkefiender?

Foto: Natalie Maynor (Flickr)