Næringslivsspråket er viktig

Språk er viktig når ledere kommuniserer med ansatte og kunder. Dårlig språk kan føre til misforståelser og tapte kontrakter.

Dette er to av konklusjonene direktør Arne Austrheim i Amesto Translation fremhever i et avisintervju med bakgrunn i en undersøkelse Norstat har utført for firmaet. Undersøkelsen er foretatt blant 600 næringslivsledere i ulike bedrifter over hele landet.

Ja, næringslivsspråket er viktig. Og det legges dessverre altfor lite vekt på norsk språk i bedrifter og offentlig forvaltning. Det hersker en klokkertro på at man er ferdig utdannet i morsmålet når siste eksamen i videregående skole er avsluttet, og at det deretter ikke er viktig å pleie språket og dyrke og fremme språkinteresse.

Forfattere, skribenter og journalister kan hvert år gjøre seg fortjent til æresbevisninger i form av priser. Språkrådet, Noregs Mållag, Språklig samling og Riksmålsforbundet utdeler språkpriser til fortjente brukere av de forskjellige målformer i disse yrkene. Mediebedriftene deler også ut mediepriser. Antallet litteraturpriser er enda større enn antallet journalistpriser og gis for å belønne litterær kvalitet, språk eller begge deler.

De færreste av oss har et yrke som gjør at det språk vi skriver i det daglige kommer i betraktning for noen prisbelønning. Dette gjelder selv om vi har en jobb der vi skriver mye, og det vi skriver blir lest av mange. At vårt språk ikke er gjenstand for prising eller andre påskjønnelser, betyr ikke at det er mindre viktig for språkutvikling og fremme av godt norsk språk. Etter hvert har svært mange av oss et yrke der vi også er profesjonelle språkbrukere i likhet med forfattere og journalister, selv om vi ikke skriver for å informere eller underholde, men av rent nyttebehov.

Mange mediebedrifter har innført en språkpolitikk, internregler for språk og språklig oppfølgning; det har endel andre virksomheter i de andre bransjer også. Mange har akseptert at retteprogrammet i Word ikke gjør jobben alene og har en medarbeider eller to som med glede springer etter sine kolleger med den røde tusjen for at det som sendes ut skal være av beste språklige merke. Det er gledelig mange i det private næringsliv og offentlige etater som legger ære i korrekt norsk språk.

Men næringslivsspråket, og også språket i offentlige organer, får sørgelig liten oppmerksomhet. Språkrøkt i næringslivet skjer i altfor stor grad etter tilfeldighetsprinsippet; ved at det er noen ildsjeler som er opptatt av det gode språk på arbeidsplassen. Systematisk språkrøkt og oppfordring til språkinteresse er nok dessverre sjeldnere. En god blanding eller veksling mellom engelsk og norsk er etter hvert hverdagen for stadig flere av oss, og det påvirker kvaliteten på den norsken vi skriver.

Vi klager på språket i avisene og norskundervisningen i skolen. Næringslivet har også et ansvar for å fremme norsk språk og språkrøkt. Derfor bør næringslivet, det offentlige og språkorganisasjonene samles til dugnad – en evigvarende sådan – for norsk språk. Språket er like viktig for oss alle.

Riksmålsforbundet etablerte for noen år siden Årsrapportprisen. Språket i et antall beretninger gjennomgås hvert år av erfarne filologer, det kommenteres og settes karakter og en vinner kåres. Vi bør la Årsrapportprisen være en sped, meget sped, begynnelse på den store dugnad for språkrøkt og språkinteresse i næringslivet.

Trond Vernegg

formann i Riksmålsforbundet