Debatt

Næringslivet er neste steg

Målet må være faktisk bærekraft og ikke litt mindre ikke-bærekraftig.

Dette er et debattinnlegg som gir uttrykk for skribentens holdninger og meninger. Du kan sende inn debattinnlegg til debatt@dagsavisen.no.

Mens bærekraftig utvikling og FNs bærekraftsmål er på manges lepper i næringsliv og finans, er det neste steget nå å gå videre fra det som på engelsk betegnende nok kalles for «lip service» (å snakke noen etter munnen). Ledende selskaper og investormiljøer vil nok si at de allerede har tatt det neste steget – og det er utvilsomt en del initiativ som har potensial. Vi ser også en økende interesse hos flere europeiske land og i EU for å lovregulere for å fremme bærekraftig næringsliv og finans. Mengden standarder, sertifiseringssystemer og rapporteringsanbefalinger øker stadig. Men det holder ikke, dersom ikke resultat faktisk er en bærekraftig utvikling.

For å oppnå bærekraft må målet for det vi gjør – som selskap, som investor, som samfunn – faktisk være bærekraft, og ikke bare muligens litt mindre ikke-bærekraftig. Og vi kan ikke velge bærekraftstemaer ut ifra hva som akkurat nå skaper mest oppmerksomhet. Klimaendringene er åpenbart en av de store utfordringene vi må håndtere, og plastforsøpling likeså. Vi må imidlertid sette dette inn i en forskningsbasert forståelse av hva bærekraft er – og finne ut hvordan vi kan sikre det sosiale grunnlaget for menneskeheten nå og i fremtiden, innenfor planetens tålegrenser.

Det er med utgangspunkt i denne forståelsen av bærekraft, at vi i SMART-prosjektet har vurdert en rekke av de standarder, retningslinjer og anbefalinger som skal bidra til bærekraftig næringsliv. Vi har funnet at det ikke er noen av disse som på en tilstrekkelig måte dekker alle aspekter av bærekraft. Vi har også utforsket hvordan konsulentene som står klare til å gi investorene og fondsforvalterne råd om hvilke selskaper som er mest bærekraftige, arbeider. Også her, fant vi at det ikke er tilstrekkelig for å fremme et virkelig bærekraftig næringsliv. Dette er en del av en omfattende analyse hvor vi har identifisert hindringene som står i veien for å realisere potensialet for bærekraftig næringsliv og finans, og hvor vi har sett at nåværende lovregulering er utilstrekkelig.

Vi utformer derfor i SMART reformforslag som bidrag til prosessen i EU når det gjelder mulige endringer i EUs selskapsrett og når det gjelder utviklingen av et rammeverk for bærekraftig finans. Det som for få år siden virket som utopi, kan nå være i ferd med å bli en realitet. En rekke europeiske land, inkludert Frankrike, Nederland, Tyskland, Storbritannia og Sveits, har vedtatt eller debatterer lovendringer som på forskjellige måter går ut på å sørge for at selskapet foretar forsvarlige undersøkelser for å unngå menneskerettighetsbrudd eller miljøødeleggelser. Dette, sammen med EUs initiativ om bærekraftig finans og økende oppmerksomhet om problemet med ikke-bærekraftig næringsvirksomhet, har gitt støtet til at EU undersøker om og hvordan bærekraft kan integreres i styrets rolle.

I SMART er vi opptatt av at en eventuell reform på EU-nivå ikke skal bli nok et lag av tannløs regulering, som beroliger de som ønsker endring, irriterer de som forsøker å følge all lovgivningen på en skikkelig måte, og som ikke fører til den fundamentale omleggingen vi trenger. Det er nok av mislykkede initiativ som fortsetter å la de ikke-bærekraftige selskapene ha konkurransefordelen. Vi tenker derfor på hele prosessen – fra lovreform til implementering i det enkelte selskap. Det gjør også at vårt reformforslag kan testes ut av selskaper som ønsker det, alt i dag.

Vårt reformforslag tar utgangspunkt i at selskaper forplikter seg (eller lovmessig blir forpliktet til) å ha som mål å skape bærekraftige verdier innenfor planetens tålegrenser. Vi har god tradisjon i Norge med rettslige standarder, hvis innhold krystalliseres gjennom praksis og i takt med kunnskaps- og samfunnsutvikling. Dette vil være slike standarder. Samtidig foreslår vi en flertrinnsprosess for å kartlegge de miljømessige, sosiale og økonomiske konsekvensene av selskapets virksomhet, som et ledd i å kunne identifisere de viktigste aspektene som må forbedres. Dette skal så gjøres i en kontinuerlig forbedringsprosess, som integreres i hele virksomheten. Dette vil gi en utvidet og mer effektiv risikostyring og et grunnlag for forbedret kommunikasjon om bærekraftskonsekvensene, innad i selskapet og utad. Rapporteringen er ikke sluttresultatet; målet er ikke å tilfredsstille mer eller mindre vilkårlige rapporteringskrav eller bærekraftsstandarder. Rapportering som omfatter alle relevante bærekraftsaspekter og som investorer, kunder, leverandører, myndigheter og andre interesserte kan stole på, vil imidlertid også være et resultat. Dermed legges det et bedre grunnlag for å realisere potensialet til bærekraftige finansmarkeder.

I SMART er vi opptatt av utveksling av erfaringer og kunnskap. Vi vil derfor i løpet av 2019 fortsette med å presentere våre funn og legge opp til grundige diskusjoner, blant annet i vårt næringsliv- og investorforum. Det er sammen at vi kan skape de nødvendige endringene. Vi ser frem til videre dialog.

Spaltisten er leder av forskningsprosjektet «Sustainable Market Actors for Responsible Trade» (SMART) og gjesteforsker ved University of California, Berkeley

Mer fra: Debatt