Det er ingen tvil om at Breivik er narsissist. En narsissist nyter berømmelse og oppmerksomhet. For Breivik er det uomtvistelig stort at han faktisk er blitt verdensberømt p.g.a. det han gjorde. Så stor berømmelse oppnådde han aldri i ungdommen da tagging var hans måte å få utløp for narsissismen sin på. Sånn sett kan det være forståelig med de stemmene som helst ser at hele fyren hadde blitt glemt, at det hadde vært til pass for ham.
Men kan Breivik glemmes? Da spør jeg: Hvor klokt ville det vært å glemme Hitler? Mannen som ble demokratisk valgt av det tyske folk i et demokratisk valg, og som endte opp med å starte 2. verdenskrig og utrydde et stort antall jøder, sigøynere og homofile? Hva hadde ettertiden lært hvis Hitler ble glemt? Og på samme måte: Hva vil vi frata ettertiden muligheten til å lære hvis vi glemmer Breivik?
Dette gjelder naturligvis ikke alle som vil glemme, sikkert ikke majoriteten engang, men det er ingen tvil om at det her er krefter som har en interesse i at Breivik skal stemples som "bare en gærning". De ønsker ikke fokus på ideologien hans, de ønsker ikke fokus på hvorfor hatet fikk bygge seg opp, hva slags miljøer som ildnet opp hatet hans. Da kan det nemlig tenkes at enkelte selv vil bli truffet.
Fire år etter 22. juli er kommentarfeltene og ymse mørke rom på Facebook igjen fulle av folk som mener at det kan være nødvendig å ty til vold for å stoppe innvandringen. Det later til at FrP i regjering faktisk har gjort det verre, for nå ser de at selv ikke med "sitt" parti i regjering klarer de å få stoppet innvandringen. De har tilsynelatende gitt opp kampen for å bedrive etnisk rensking med demokratiske virkemidler, og da er voldsromantikken framme. Dette kan være folk som isolert tar avstand fra å drepe 14-åringer på en sommerleir, men som allikevel i stor grad sympatiserer med mye av det Breivik står for ideologisk. Farlige miljøer som det faktisk er viktig å ha fokus på. Jeg minner også om at Breivik er ikke den eneste fra det miljøet som har latt seg inspirere til drap. Tre år tidligere var det en fyr som hadde fulgt mange av de samme nettstedene som Breivik som drepte en Somalier i Trondheim. Motivet? At han var "svarting".
Men var ikke Breivik en gærning da? Jovisst, han var det også. Åpenbart: Når man gjør noe så grusomt så er man ikke riktig vel bevart. Men av samme grunn som Breivik ikke er vel bevart kan også det samme sies om Osama Bin Laden og Mohammed Atta. Også det de gjorde er ting folk som er noenlunde friske i hodet aldri i verden ville gjort. Og det er vel ingen som i det tilfellet vil avskrife dem som "bare gærninger" og la være å rette kritisk fokus på jihadistisk ideologi og den faren den innebærer, nå sist gjennom handlingene til IS, som neppe i særlig stor grad er psykisk friske mennesker de heller.
Nå sist har det vært brukt rundt utstillingen i regjeringskvartalet. Selv har jeg foreløpig ikke sett den, men jeg hører at AUF og Støttegruppa er positive, og at det ut fra en faglig vurdering vurderes riktig å stille ut bl.a. rester av bombebilen. Noen har skumlet over at Breivik sikkert ville digge utstillingen fordi ondskapen hans er utstilt, men det tror jeg ikke. Jeg tror han vil synes utstillingen er fryktelig "politisk korrekt" siden den også setter en kritisk fokus på ideologien som inspirerte ondskapen.
Det jeg har litt mer forståelse for er at ganske mange - også av AUFere og pårørende - ikke ønsker å se bilder av fyren. Der er jeg litt ambivalent selv fordi jeg forstår det, og fordi fyren jo åpenbart er narsissist. Samtidig ser jeg også pressens poeng, at det faktisk er viktig å kunne ha bilder å klistre til noe så grusomt. Selv lander jeg vel på et slags mellomstandpunkt: Jeg tror det er greit å godta at det brukes bilder av ham, men jeg skulle ønske at man lot være å bruke slike ting som propagandabildene fra hans egen Facebookprofil (i tempelridderuniform og med manipulerte ansiktstrekk) og at man også lar være å bruke bildet fra rettsalen der han gjorde fascisthilsen. Kort sagt gjerne bringe bilder, men ikke la han selv få legge premissene for hvordan han skal fremstilles på dem.
Konklusjonen er uansett klar: Vi må ikke glemme og vi kan ikke glemme. På samme måte som det ville være livsfarlig å glemme nazismen kan vi heller ikke glemme 22. juli eller Breivik. Det er faktisk viktig å huske fyren, som en advarsel mot det onde tankegodset han representerer. Derfor: Ikke glem Breivik!