Nei takk til bevæpning av politiet

Vi må tørre å stole på at våre verdier gjør oss til et sterkere samfunn.

Den midlertidige bevæpningen av politiet har nettopp blitt fornyet for sjette gang. Forhåpentligvis var det siste gangen før bevæpningen blir stoppet permanent.

Det blir ofte hevdet at en økende terror­trussel er en viktig årsak til at politiet bør bevæpnes. Det refereres til potensielle angrep fra IS-sympatisører, og skal vi tro PST er det bare å vente i frykt på neste angrep. Med mindre politiet får overvåke mer, samt bære våpen til daglig. Det er mildt sagt god grunn til å være skeptisk til denne argumentasjonen. Det mest åpenbare er at terror­trusselen statistisk sett ikke er veldig høy. Det er omtrent samme sannsynlighet for å dø i et terrorangrep som i et meteorittnedslag, og utenfor konflikter dør mellom 400–600 mennesker årlig, i hele verden. Sammenlignet med en rekke sykdommer, eller konsekvenser av global oppvarming, så fremstår terrortrusselen som minimal.

Men IS herjer i Irak, og selvsagt er det mulig at enten IS eller folk som måtte sympatisere med gruppen, angriper norske mål. Enten her hjemme, eller i utlandet. Den muligheten vil alltid finnes, men hvor stor er egentlig trusselen? I mange år har PST regnet det for sannsynlig at det kan bli truet med, eller forsøkt utført terrorangrep mot norske mål. Selv om svært få mennesker relativt sett dør av terrorisme utenfor konfliktsoner, så blir vi fortalt at et angrep er nært forestående. I 2014 gikk terroralarmen da PST meldte om at et terrorangrep var planlagt bare innen noen få dager. Samtidig ble det opplyst at de ikke visste hva som var målet, hvem som sto bak, eller hvordan angrepet skulle utføres. En slik analyse kan til forveksling minne om alminnelig spåkunst. Er det generelt nok så kan man ikke ta feil.

Selvsagt kan det hende at «Norge blir angrepet». Jeg setter det i hermetegn fordi det er en alvorlig feiltakelse å si at Norge er truet av terrorisme. Norge som stat og samfunn var okkupert i fem år av Nazi-Tyskland, og slik sett hadde sluttet å eksistere. Dette betød likevel ikke at vi glemte vår kultur, historie, språk eller nasjonale selvbilde. Så snart krigen var over var staten Norge tilbake, sterkere og mer sammensveiset enn noensinne. Det er derfor altfor enkelt, og ikke minst feil, å påstå at Norge er truet av terrorisme. Nordmenn kan bli rammet av terrorisme, men som samfunn er vi langt sterkere enn det noen terrorgruppe noen gang kan true.

Uheldigvis bygger PST og justisminister Anundsen oppunder en fryktkultur som er langt farligere for Norge enn terrorisme. Etter 22. juli demonstrerte det norske folk for en hel verden hvordan man reagerer på en fryktelig tragedie med verdighet og ro. Daværende statsminister Jens Stoltenberg proklamerte at Norge skulle møte tida etter 22. juli med mer åpenhet og demokrati. Dessverre går det motsatt vei. Iveren etter å bevæpne politiet er en videre manifestering av fryktkulturen som har fått lov til å sette seg. For, en bevæpning er ikke en verdinøytral handling. I vestlige land har det lenge vært en naiv tro på at teknologi, for eksempel våpen, er et nøytralt verktøy som kan gjøre gode ting i hendene på gode, lovlydige mennesker. Med andre ord, det er ikke våpenet som er problemet, men personen som holder den. En slik logikk er dominerende i USA hvor sterke politiske krefter kan hevde at det som trengs er flere gode mennesker med våpen som kan stoppe de onde. Følger vi denne logikken synes en bevæpning av politiet relativt naturlig. Men, det er gode grunner til hevde at en bevæpning vil bidra til en kraftig forandring av vårt samfunn. Politibetjenter vil ikke forbli uforandret av tilgangen til et nytt verktøy. Vi ser allerede eksempler på situasjoner med vådeskudd, og det er meget sannsynlig at bruk av våpen vil erstatte andre teknikker som politiet i dag bruker i sitt arbeid. Det betyr ikke at politibetjenter over natten forandres til Wyatt Earp eller Billy the Kid, men det er naivt å tro at tilgangen til våpen ikke vil forandre hvordan politiet løser sine oppgaver. Bevæpningen vil også smitte over på samfunnet, og det er rimelig å hevde at våpen vil bli en mer og mer akseptert del av vår hverdag. De fleste reagerer i dag negativt når de ser væpnet politi i gatene. Det er slikt vi bare ser i andre land, og sånn bør det forbli.

Hvis vi i ramme alvor skal hevde at vi i Norge er forkjempere for demokrati, åpenhet, tillit og et liberalt samfunn, så kan vi ikke bare snakke om disse verdiene. Vi er nødt til å leve dem. Vi må tørre å stole på at våre verdier gjør oss til et sterkere samfunn som ikke lar seg rokke av ekstremister eller ubegrunnet frykt. Får politiet det slik de vil med mer overvåking og bevæpning, så hakkes det vekk mer av de verdiene vi setter så høyt, og som gjør at Norge er et av verdens beste land å bo i. Veien til helvete er som kjent brolagt med gode forsetter, og stoppes ikke bevæpningen av politiet, så legges det til et betydelig bidrag til den veien.