Nedtellingen har for alvor begynt og for mange nordmenn begynte nedtellingen lenge før sommeren som er ment å bety bety ferie, gleder og gode opplevelser. Sommeren og datoen 22.juli er spesiell for alle nordmenn. 22.juli 2011 da bomba smalt i regjeringskvartalet og den grufulle massakren fant sted på Utøya, et paradis for politisk engasjerte ungdommer som ble forvandlet til en skrekkens øy og et helvete på jord, ble en dag som forandret Norge for all ettertid.
Datoen er en påminnelse om hvor farlig hatet kan være, kollektivt og individuelt. Masse- og barnemorder Anders Behring Breivik frarøvet mange ressurssterke unge mennesker livet og forvoldte nordmenn og det norske samfunnet ubotelig skade. Breivik var en såkalt soloterrorist og «ensom ulv», men han hadde i årevis indoktrinert seg selv gjennom hatefull propaganda fra høyreradikale og høyreekstreme antiislamske nettsteder. Soloterrorist javel, men når det gjaldt hat var han del av et virtuelt fellesskap av meningsfeller over hele verden.
Riktignok er de få, men det finnes faktisk mennesker som ser på Breivik som en helt, som en slags avantgardistisk skikkelse i kampen mot islam i Europa og det påståtte kulturmarxistiske hegemoniet. Det finnes imidlertid langt, langt flere som tar avstand fra Breivik sine grufulle handlinger, men som deler mye av hans tankegods. Høyreradikalisme og ekstremisme er på fremmarsj i dagens Europa hvor sosiale og økonomiske nedgangstider og massearbeidsledighet har beredt grunnen for utbredelsen av og oppslutningen til antidemokratiske krefter, politikere og partier.
Breivik var og er ingen «fremmedkulturell» terrorist, men en mislykket, etnisk nordmann og hvit blåøyd vestkantgutt som en gang for alle ville bli til noe som alle la merke til. Det klarte han til gangs. Var han mislykket i utdanning, karriere og kjærlighetslivet, skulle han virkelig bli den fremste i hat og terror.
22.juli assosieres med ondskap og hat, med det mørkeste i menneskenaturen som vi aldri får helt grep om eller forståelsen av. Datoen bør imidlertid være en dato til ettertanke og til grundig refleksjon over hvordan man best mulig kan motvirke ekstremistiske krefter, uansett hvilke politiske og/eller religiøse fortegn disse kreftene måtte ha.
For alle nordmenn er datoen selvsagt spesiell, men datoens mening og betydning vil for noens vedkommende framfor andre ha en sårere og sterkere betydning. Spesielt gjelder dette for de overlevende, men også for de pårørende og etterlatte av ofrene, den nærmeste familien og vennene. Videre er datoen også ekstra spesiell for alle klassekameratene til ofrene hvis pulter sto tomme etter ferien og sommeren var over 2011 og et nytt skoleår skulle påbegynnes høsten 2011.
At Breivik nå får anledning til å studere statsvitenskap som registrert student på Bachelor-nivå, riktignok utelukkende som selvstudium på fengselscella, har fått mange forståelig nok til å reagere. Hvorfor skal han som fratok så mange unge mennesker livet og framtiden, selv få muligheter til å utvikle seg gjennom studier? Er ikke studier ment å rehabilitere straffede fanger til et bedre liv etter endt soning utenfor fengselsmurene og hvilken relevans skulle dette ha i Breivik sitt tilfelle?
