Fredag 16. november 2018 arrangerte Norges Døveforbund (NDF) en demonstrasjon foran Arbeids- og sosialdepartementet. Bakgrunnen for demonstrasjonen var blant annet Proba samfunnsanalyse sin rapport Ny organisering av tolketjenesten for døve og hørselshemmede. Denne konkluderer med at tolkeområdet er ”preget av sterke motsetninger og manglende tillit” uten ”en åpen og inkluderende organisasjonskultur”, og at tjenesten ikke fungerer tilfredsstillende. Det samme har også tidligere rapporter påpekt, og Arbeids- og sosialminister Anniken Hauglie anerkjente det både i sin appell under demonstrasjonen 16. november, og i sitt svar på skriftlig spørsmål fra Solfrid Lerbrekk (SV) 30. november.
Mange tolker ønsket å delta i demonstrasjonen, som deres interesseorganisasjon Tolkeforbundet støttet under parolen ”Tolkefaglig ledelse NÅ!”. Målet var å vise solidaritet med samarbeidspartneren NDF, og å få fokus på behovet for tolkefaglig kompetanse i ledelsen for å få til en bedre fungerende tolketjeneste.
Da ledelsen ved Nav Tolketjenesten på Østlandet ble kjent med at tolker ville delta i demonstrasjonen, sendte en avdelingsdirektør ut en e-post til alle ansatte i regionen med følgende presisering:
"Jeg er blitt bedt om å gjøre tolkene oppmerksom på at det å være ansatt i NAV, ikke er forenelig med å delta i en demonstrasjon mot arbeidsgiver." (utdrag fra e-post sendt 15. november kl. 12.55)
Den åpenbare trusselen i meldingen er et iskaldt gufs fra en over hundre år gammel fortid. Men meldingen er dessverre symptomatisk for hvordan enkelte ledere ved Nav Tolketjenesten ser på sin makt og posisjon – og for hvordan mange offentlig ansatte opplever ytringsklimaet på sin jobb. Et ytringsklima som får leve i beste velgående så lenge de overordnede myndighetene ikke ser alvorligheten i slike udemokratiske og ulovlige forsøk på knebling av ansatte. Tolkeforbundet klaget på avdelingsdirektørens e-post i et brev til Arbeids- og velferdsdirektoratet, som i sitt svar gir uttrykk for at dette bare var en ”uheldig formulert” melding.
I Norge har vi lovfestet den enkeltes grunnleggende rett til å ytre seg fritt både internt i en organisasjon og i det offentlige rom. Men i statlige Nav Tolketjenesten mener ledere altså at lojalitetsplikten trumfer selv Grunnloven. Det vurderes generelt som illojalt å komme med kritiske ytringer, og derfor påberoper enkelte ledere seg en diktatorisk rett til å undertrykke kritikk gjennom trusler og represalier.
Mange tolker har fått føle slike ”Nav-diktatorers” vrede både på psyken og økonomien. Som nesten eneste reelle arbeidsgiver for tolker for døve, hørselshemmede og døvblinde kan Nav Tolketjenesten frata tolken muligheten til å utøve sitt yrke ved å trekke lojalitetskortet. Derfor er det stort sett bare tidligere tolker som har ytret seg offentlig om hvordan ledere i Nav Tolketjenesten skaper en undertrykkende fryktkultur. De forteller om hvordan de selv eller tidligere kolleger kalles inn på teppet for å ha kommentert en faglig diskusjon på Facebook, må godta refs – eller risikere å miste jobben - for å ha kritisert tolketjenesten offentlig, blir presset til å trekke seg fra verv i Tolkeforbundet, og kan uten varsel og hjemmel bli fratatt sine muligheter for å jobbe for tolketjenesten.
På toppen av alt dette var og er ledelsen ved Nav Tolketjenesten fullstendig fraværende i den offentlige debatten. Dermed forhindrer de effektivt den positive utviklingen man kunne fått på tolkeområdet og i tolkeprofesjonen gjennom dialog. – Ledere må forstå at uenighet er et gode, og at kritikk er et grunnlag for forbedring, uttaler fagdirektør Anine Kierulf ved NHRI til Fagbladet.
Fraværet fra den offentlige debatten står i sterk kontrast til Nav sin egen handlingsplan for hjelpemiddelområdet 2018-2021. Her står det nemlig under ”Om strategisk retning” å lese at ”Vi tar en aktiv og bevisst samfunnsrolle ved å delta i det offentlige ordskifte”. I stedet for å diskutere forbedringsmuligheter, går altså ledelsen tvert i mot sin egen handlingsplan og benytter den velkjente hersketeknikken det er å tie i hjel andres ytringer.
Vi kan ikke bare se på at herskesyke Nav-ledere truer vår ytringsfrihet og hindrer utviklingen av tolkefaget og -profesjonen. Vi må benytte vår styrkede rett til å ytre oss i det offentlige rom på lik linje med alle andre – også om forhold som har direkte tilknytning til virksomheten vi arbeider i. Fordi vi bryr oss om vårt fag og profesjon, og fordi det er vår klare og ubestridte rett og plikt overfor oss selv, kolleger, arbeidsgiver, brukere og samfunnet. For å vende tilbake til NTNU-saken og bruke den angrende rektoren Gunnar Bovims ord: ”Ytringsfriheten er ingen gråsone. Den er et ufravikelig prinsipp.”
Som tolker for døve, hørselshemmede og døvblinde er vi stolte av vårt fag, av vår profesjon og av den demokratiske og inkluderende velferdsstaten vi jobber i og for. Derimot kan vi ikke være stolte av og ha tillit til en ledelse som truer vår profesjon og våre rettigheter!
Helge Edland
Nestleder Tolkeforbundet