- God dag, du har nå kommet til nav sitt automatiske servicesenter, hva kan jeg være behjelpelig med…? Vennligst snakk i mikrofonen foran dem, samtalen vil bli tatt opp og lagret for å kvalitetssikre din henvendelse.
Den nye modellen har bedre stemme, selv om lyden ikke er perfekt, så hører man at de har investert mye penger. De har også bytta ut den gamle monotone dama med en yngre, faktisk kan du nå velge mellom en mann- eller damestemme.
Jeg lener meg mot mikrofonen, ser et nytt ansikt på skjermen. En animert dame i trettiåra ser på meg med verdens største vennlighet. Det er faktisk en jævla sprø opplevelse. Hadde dama ikke vært så utrolig blind, så ville hun ha sett jeg var grønn i tryne av heroinabstinenser. Har mest lyst til å spy over skjermen og hele nav.
Jeg lener meg mot mikrofonen, ser et nytt ansikt på skjermen. En animert dame i trettiåra ser på meg med verdens største vennlighet. Det er faktisk en jævla sprø opplevelse. Hadde dama ikke vært så utrolig blind, så ville hun ha sett jeg var grønn i tryne av heroinabstinenser. Har mest lyst til å spy over skjermen og hele nav.
Jeg prøver å ta meg litt sammen, renser halsen med noen kraftige kremt og kjenner smaken av magesyra som gjør meg enda mer kvalm.
- Kan du vennligst gjenta spørsmålet? Snakk tydelig!
Jeg skvetter av robotens raske svar og får presset frem noen heftige brekninger; - Ehh… kulen litt da… Har fått et døds... kjipt hostean... fall…!
- Kan du vennligst gjenta spørsmålet? Snakk tydelig!
Jeg skvetter av robotens raske svar og får presset frem noen heftige brekninger; - Ehh… kulen litt da… Har fått et døds... kjipt hostean... fall…!
Damestemmen forandrer tonefallet til en nitrist affære; - Har du opplevd dødsfall i familien, kan du opplyse om din relasjon til vedkommende?
Jeg skjønner ingen verdens ting og tror det har rabla for maskinen; - Hva…hva…?
Prosessoren i hodet på robotdama reagerer spontant; - Kondolerer, dødsfallet til deres farfar behøver ikke bli en belastning. Nav kan bidra med veiledning og økonomisk hjelp!
Jeg skjønner ingen verdens ting og tror det har rabla for maskinen; - Hva…hva…?
Prosessoren i hodet på robotdama reagerer spontant; - Kondolerer, dødsfallet til deres farfar behøver ikke bli en belastning. Nav kan bidra med veiledning og økonomisk hjelp!
Jeg ser fortvila etter en stoppknapp. Den gamle modellen hadde knapper, det har ikke denne. Alt foregår muntlig med skjermen.
- Ønsker du at jeg sender informasjon til din Altinn-konto?
Øyenbryna løfter seg unaturlig spørrende, mens resten av ansiktet er trist.
- Nei…, drit i det... Jeg trenger penger til mat… Jeg er syk!
- Ønsker du at jeg sender informasjon til din Altinn-konto?
Øyenbryna løfter seg unaturlig spørrende, mens resten av ansiktet er trist.
- Nei…, drit i det... Jeg trenger penger til mat… Jeg er syk!
Det var ikke tull, jeg var jævlig dårlig. Noen dophuer hadde dirka seg inn på hospitsrommet i løpet av natta. De hadde stjålet gårsdagens utbetaling fra nav og selvsagt var heroinposen i ”stukeskrinet” borte.
Jeg var så forbanna at jeg kunne ha kverka idiotene, men det hjelper lite mot abstinensene. Nå var det bare å finne en løsning, og det så raskt som mulig, men hvordan skal jeg overbevise en maskin…?
Jeg var så forbanna at jeg kunne ha kverka idiotene, men det hjelper lite mot abstinensene. Nå var det bare å finne en løsning, og det så raskt som mulig, men hvordan skal jeg overbevise en maskin…?
Ansiktet på skjermen forandrer karakter til det alvorlige; - Ifølge våre data fikk du utbetalt lovpålagt ”Livsstønad” pålydende kroner 4562,- for kun to dager siden. Du har ingen rett til økonomisk hjelp før neste måned.
Jeg kjenner fortvilelsen sprer seg i kroppen, skjelvinga blander seg med små fryseanfall.
- Men faen, jeg er syk… Jeg trenger hjelp…!
Abstinensene har begynt med sine kjipe kriblinger i leggene, vet det er forsmaken på krampene som kommer.
- Er du syk, kontakt fastlege eller ring øyeblikkelig hjelp. Skal jeg opprette kontakt med helsepersonell?
Jeg kjenner fortvilelsen sprer seg i kroppen, skjelvinga blander seg med små fryseanfall.
- Men faen, jeg er syk… Jeg trenger hjelp…!
Abstinensene har begynt med sine kjipe kriblinger i leggene, vet det er forsmaken på krampene som kommer.
- Er du syk, kontakt fastlege eller ring øyeblikkelig hjelp. Skal jeg opprette kontakt med helsepersonell?
Jeg kjenner irritasjonen er på kokepunktet; - Hvor jævla feilprogrammert går det an å være da…? Jeg har blitt rana… og har ikke penger!
Maskinen bruker et sekund på å tenke; - Har du blitt utsatt for en kriminell handling, vennligst kontakt politiet. Skal jeg opprette kontakt med operasjonssentralen?
Jeg mister besinnelsen fullstendig og hever stemmen i taket; - Jeg skal da for faen ikke snakke med snuten… tror du jeg er en tyster…, er du helt idiot… dustekjerring!
Maskinen bruker et sekund på å tenke; - Har du blitt utsatt for en kriminell handling, vennligst kontakt politiet. Skal jeg opprette kontakt med operasjonssentralen?
Jeg mister besinnelsen fullstendig og hever stemmen i taket; - Jeg skal da for faen ikke snakke med snuten… tror du jeg er en tyster…, er du helt idiot… dustekjerring!
Skjermen flimrer idet ansiktet viser aggresjon for første gang; - Mine sensorer oppfatter nå en utfordrende framferd. Truende holdninger ovenfor sosial programvare er også omfattet av straffeloven. Vennligst forlat våre lokaler før sikkerhetspersonell vil bli tilkalt.
Uten den minste kontroll…, på vei til et mørkt stort hull, kaster jeg mobiltelefonen i skjermen. Dama blunker ikke engang når den går i tusen biter. Hun sitter trygt bak sin uknuselige skjerm. Det er bare små hakk som vitner om tidligere frustrasjoner.
Det siste jeg husker er pasifiseringsgassen som treffer meg!
Trond Henriksen – Nav trenger mennesker!