Naturvern og friluftsliv går hånd i hånd

Friluftslivet i Norge står sterkt. Det er fordi det står solid på to bein: Aktivitet og opplevelser i naturen på den ene siden, og vern av naturen på den andre.

At vern og god forvaltning av naturen er en forutsetning for at vi i framtida har arenaer for friluftsliv er lett å se. Kanskje er det ikke like nærliggende at det også er motsatt, at friluftsliv er en forutsetning for vern av naturen. Likevel er det utvilsomt slik, som filosof Arne Johan Vetlesen har sagt: «Du kommer ikke til å kjempe for [en natur] du ikke har et forhold til.»

I tillegg til å være politiker, er jeg speiderleder i bygda der jeg bor. I speideren har vi speiderloven, som blant annet sier: En speider kjenner naturen og verner om den. Det er en erkjennelse av sammenhengen mellom å oppleve og kjenne naturen og det å verne om den, og av viktigheten av at særlig barn og unge blir kjent med naturen for at vi skal kunne ta vare på den i framtida. Akkurat det gjør det enda viktigere og mer meningsfullt å være speiderleder.

Også markaloven som verner store skogsområder i hovedstadsområdet er tydelig på denne dobbeltheten: Selve kjernen i intensjonen med markaloven er å lykkes med begge deler, både bevare og legge til rette for økt aktivitet.

Prosessen med å lage nasjonalpark i Østmarka er i full gang. Klima- og miljøminister Ola Elvestuen har satt i gang arbeidet med å kartlegge naturverdier. Å opprette en nasjonalpark er viktig for å løfte fram disse verdiene, øke oppmerksomheten om hvilke naturverdier vi har i Østmarka. Men vi må også forvente – og vi må ønske – at nasjonalparkstatus også gir økt bruk av Østmarka ved at flere mennesker vil oppleve friluftsliv her.

Vi har en stor og viktig jobb å gjøre i å lage gode bestemmelser for hvordan den nye nasjonalparken kan og skal brukes, hvordan økt bruk og økt vern skal gå sammen. Hvor skiløypene skal gå, hvor stier skal merkes, hvordan bruken av hyttene som ligger i nasjonalparken kan utvikles, hvordan randsonen til Østmarka kan tilrettelegges for ulik aktivitet. Og vi er nødt til å lykkes, for naturvern og friluftsliv har ikke råd til å være fiender av hverandre. Da taper begge.

Friluftslivet som så mange av oss er glade i er avhengig av vern av naturen, og naturvern er avhengig av at mennesker erfarer natur, kjenner den og blir glad i den, gjennom nettopp friluftsliv. Som en bonus får vi bedre folkehelse og økt livskvalitet. Jeg ser fram til den videre prosessen for å definere gode grenser og gode muligheter i samarbeid mellom naturvern og friluftsliv i Østmarka, og jeg gleder meg til å ta med ungene mine, og speiderne mine, på tur i Østmarka nasjonalpark.