NATO: Bra for oss eller ei?

Slik NATO er organisert og ledet i dag, har vi ikke annet valg enn å melde oss ut.

De fikk oss til å ødelegge Syria. Det begynte med et opprør for bedre kår og snakk om «arabisk vår».

Så kom NATO-landene inn. De pisket opp stemningen så mye at det ble krig. Også Norge pøste inn krigere og krigshissere, til landet ble ødelagt og 400.000 ble drept.

Vi kunne heller ha lært dem litt om lønnsforhandlinger!

De fikk oss til å ødelegge Libya. De bestemte at Gaddafi var et udyr. NATO-landet Norge sendte bombefly i hopetall. Gaddafi og  40.000 andre ble drept. Landet fikk svære problemer.

Senere fant de visst ut at det var Gaddafi som hadde holdt landet sammen. Å, hvilken skam for Norge!

De destabiliserte og ødela Saddams Irak. NATO-Norge deltok med stor iver. Saddam Hussein ble revet ned fra pidestallen, ydmyket og drept. Så fant de ut at han ikke hadde masseødeleggelsesvåpen likevel, men kampene fortsatte! De rakk å drepe 100.000–150.000, og fikk sikret USA litt mer olje.

I Afghanistan har Taliban hatt mye å si. De har andre idealer enn oss. Det tålte ikke NATO og Norge, for vi er så prektige. Derfor måtte vi sende våre NATO-krigere for å omvende dem. 

Vi har nå holdt på der et par 10-år! Over 3000 utenlandske krigere er blitt drept, men så har vi da fått tatt livet av flere innfødte enn som så, bare siste året. Ikke alle er barn og sivile heller!

Halleluja hvor strålende vi er!

I Vietnamkrigen måtte USA klare seg uten resten av NATO. Allikevel fikk de drept nesten 4 millioner kommunister. Noen lokale stater hjalp dem. NATO-landene var ikke godt nok dresserte på den tiden.

Men de skapte arbeidsplasser; til gjenoppbygging (!). Minerydding driver de fortsatt med.

NATO skulle liksom sikre fred. I Rwanda ble hutuene sinte på tutsiene og drepte en liten million av dem. Men det vedkom ikke NATO. Der var ikke særlig å hente. Dessuten ville det ikke nytte å krige. Fredelig redding er ikke NATOs greie!

Nei! Ingen skal være i tvil om vår evne og vilje til å slåss. Derfor inviterte Erna resten av NATO til en durabelig krigsdemonstrasjon i Norge! Pass dere!

Nå truer vi! Vil dere russere prøve dere, så kom igjen! Nå må dere ruste opp mer skal dere kunne hamle opp med oss!

Nylig fikk tyrkerne blåst nytt liv i Syria-kampene. De ville nemlig gjerne bli kvitt kurder-flyktningene sine. Da tenkte jeg: Endelig!

Nå kan NATO for en gangs skyld gjøre noe positivt, fri til Russland , og samarbeide med dem for å hjelpe med gjenreisning for flyktninger i Syria. Men nei! Stoltenberg kom, men satte seg stille ned igjen i båten: La dem til helvete slåss. Det er ikke vårt problem – bare vi slipper å være med.

Verre likevel, enn alt dette, var den kalde krigen som NATO direkte forårsaket med sin truende opprustning i etterkrigstiden. Dette førte naturligvis også til en heftig opprustning fra Sovjetunionens side.

Resultatet ble en endeløs rustningsspiral, og en stadig mer aggressiv retorikk og propaganda, rettet mot Sovjetunionen.

I ettertid kan vi prise oss lykkelige over at dette ikke ledet til konfrontasjoner som kunne ha utløst atomkrig. Nå vet vi mer om hvor nære på vi var ved flere anledninger.

Verst er det kanskje likevel, at vi ikke ser ut til å ha lært særlig av historien. NATO oppfører seg mer truende enn noen gang, til tross for at russerne har moderert seg kraftig. Å se hvor behendig Ukraina har blitt trukket over mot vest ved hjelp av dollar (og norske kroner) er pinlig.

Det topper seg når vi ser den motstand og krig dette har utløst i ØstUkraina. 9000 liv har de måttet ofre så langt for sin motvilje. Beskyldningene om annektering av Krim, som egentlig var russisk, og sanksjonene mot Russland (som Norge fortsatt er med på) har forverret situasjonen ytterligere.

I dag står vi overfor en alvorlig miljøkrise, forårsaket av overbefolkning og uansvarlig skjørlevnet, særlig hos oss. At det så blir skjøvet under stol at alt for mye av dette skyldes militæropprustning, må vi kanskje karakterisere som en utilgivelig unnlatelsessynd.

Hvorfor det haster å komme ut av NATO:

• Vi er forpliktet til å være med og krige i totalt uvedkommende konflikter, kanskje helt mot vår overbevisning og interesse.

• Vi risikerer at NATO vil komme oss til «unnsetning» og dermed ødelegge oss, om noen skulle angripe oss.

• NATO provoserer russerne så sterkt at de kan føle seg truet til å slåss. Vi er i skuddlinjen!

• NATO og Vesten har karret til seg russiskdominerte områder, inkludert de baltiske land, Polen og Ukraina i en grad at vi kan risikere motreaksjoner.

• NATO driver meningsløs opprustning som fører til frykt og gjensidig opprustning, en sanseløs rustningsspiral og ny kald krig.

• NATOS opprustning skader miljøet nesten mer enn noe annet, og er ansvarlig, selv i fredstid, for over 16 % av miljøødeleggelsene i verden, før et eneste skudd er løsnet.

• En krigssituasjon som NATO kan provosere frem vil ødelegge miljøet katastrofalt.

• Trump vil nå tvinge oss til å bruke 4 % av BNP til våpen. Det utgjør 10 % av statsbudsjettet. Det betyr at du alene, som gjennomsnittlig skattyter, på ulike måter skal betale svimlende 40.000 kr.pr. år. Det er helt uten fordeler, og stappfullt av farer og ulemper. Det skaper frykt i verden. Det fører ikke til «avskrekking» som militaristene maser om, men tvert imot til «påskrekking» som er på god vei til å føre oss inn i en ny rustningsspiral. Jo mer opprustning, dess større fare for både terror og krig.

Hadde NATO i stedet for å satse på våpen og trusler, arbeidet med konfliktløsning og nødhjelp, kunne vi ha sett en fullstendig annen konstruktiv situasjon med avspenning, forsoning og lindring av nød i verden. Ingen ville da føle behov for opprustning. Da kunne vi deltatt med lyst og glede og satset store midler.

Slik NATO er organisert og ledet i dag, er det dessverre små sjanser for det, og vi har ikke annet valg enn å trekke oss ut. Kanskje kan vi heller skape en ny organisasjon som vil skape fred i fremtiden?