Hvilke skoler har gjort det best på de nasjonale prøvene? Hvilke skoler kommer dårligst ut?
Resultatene havner raskt i sosiale medier, der mange kommentarfelt kommer til å gløde. Media vil ha fokus på hvor stor forbedring eller forverring det er siden forrige skoleår.
Resultatet av de nasjonale prøvene, gjennomført i september, skal gi kunnskap om de grunnleggende ferdighetene elevene har i lesing, regning og engelsk på 5.-, 8.- og 9. trinn.
Det er ikke meningen at elevene skal øve til de nasjonale prøvene, men dette gir mange av skolene blaffen i. En rekke skoler bruker mye tid i forkant av prøvene til å øve på både eksempeloppgaver og tidligere nasjonale prøver.
Spesielt for rektor er det viktig at skolen presterer godt – også i 2019.
Intensjonen med de mye omdiskuterte prøvene, er at resultatene skal brukes som grunnlag for å hjelpe elevene videre i deres læringsløp og danne grunnlag for tilpasset opplæring.
Veien fram mot denne tilpasningen er ofte et tidkrevende arbeid. Ut fra elevprofilen, skal læreren ende opp med tilpasninger til den enkelte elev. De grunnleggende ferdighetene kan være svært ulike.
Det er mange faktorer som er med på å påvirke hvilke resultater en elevgruppe vil ende opp med.
Skolenes landsforbund ønsker å gi innblikk i livet ved den tenkte Nordbakken skole. En vanlig dag i klasse 8C er svært representativ i forhold til avviklingen av nasjonale prøver i mange klasser rundt omkring i Norge.
I klasse 8C skildrer en lærer fem av 22 elever som gjennomfører nasjonale prøver i regning.
Per henger på stolen. Høyre bein rister i en forrykende fart. Hetta på genseren er godt trykket over hodet. Høyre hånds pekefinger trykker raskt og høylytt på tastaturets «Enter»-tast, mens han knipser på en penn med venstrehånden. Ganske vanlig oppførsel det der, men litt irriterende for de andre som sitter konsentrert om prøven på skjermen. Hvor lang tid vil det ta før han har tastet seg gjennom hele prøven?
Det skal bli vanskelig å holde ham i ro når han føler at prøven er ferdig. Håper bare han blir sittende i ro til miljøarbeideren kommer og kan ta ansvar for ham. Det var snakk om å sykle en tur i skogen. Greit for ham å få ut oppspart energi.
Alexander sitter på nabobordet. Skotter litt bort på Per innimellom, men har stort sett blikket rettet mot PC-skjermen. Han har evnen til å konsentrere seg. Er faglig flink og lukter allerede på toppkarakter i matematikk.
Av en eller annen grunn ser det ikke ut som om han har kommet i gang med den nasjonale prøven. Han hadde da ikke noen problemer da vi kjørte gjennom eksempeloppgavene i forkant. Bare det nå ikke er prestasjonsangsten som har slått til. Det var et stort problem på den første matematikkprøven i høst, og ble nevnt som en utfordring i overføringsmøtene mellom barnetrinnet og ungdomstrinnet.
Atiya sitter med både PC og ordbok. Det er mange ord og uttrykk som ikke sitter ennå. Den særskilte språkopplæringen er avsluttet, men fortsatt er det mye i det norske språket som ikke er helt på plass. Håper at det vil være mulig for henne å komme seg gjennom prøven på oppsatt tid. Den nasjonale prøven i regning er dessverre også en test på norskferdigheter.
Julie har ikke fått med seg at nasjonale prøver skal gjennomføres uten hjelp fra lærer. Hun har nå kommet til oppgave 6, og for sjette gang rekker hun opp hånda for å få hjelp.
Må alltid sjekke hva hun skal svare eller hvordan hun skal løse oppgaven. Dette kan bli lange 90 minutter. Hun uttrykker at hun føler seg dum og at hun aldri får til noe. Det er jo ikke sant da, hun får til mye – bare hun har troen.
Emma begynner å bli urolig, og det er tydelig at de andre elevene rundt legger merke til det. Noen trekker pulten litt unna og håper at Emma denne gangen ikke vil kaste både PC og bord rundt seg. Tydelig at dette tar fokuset bort fra de nasjonale prøvene.
Skolenes landsforbund er motstander av tester som kan brukes til rangering av skoler, og mener nasjonale prøver i dagens form bør avvikles – noe vi også har et landsmøtevedtak på.
Vi har foreslått at et representativt utvalg elever gjennomfører prøvene. Slik kan skolemyndighetene skaffe seg kunnskap om utviklingen i norsk skole. Da får staten et måleinstrument uten at det fører til rangering og ødeleggende skolepolitiske debatter.
Slik det er i dag, er nasjonale prøver med på å styre opplæringen i retning av et smalt og ensrettet kunnskapssyn, og er med på å øke det psykiske presset blant elevene – og noen lærere, foresatte og rektorer.