Skolestart er i gang. Senterpartiet mener skolen har blitt for teoritung med for mye fokus på testing framfor utvikling av ferdigheter og praktisk mestring. I lys av dette har vi hatt et stort engasjement for elevene i 1. klasse.
I 2018 fikk vi samlet Stortinget om å be regjeringen evaluere reformen der skolestarten ble skjøvet fra sju til seks år, med premiss om en mjuk start. Dette premisset mener vi er parkert til fordel for politisk prestisje og testing.
Bakgrunnen for forslaget var bekymringene fra forskere innen pedagogikk og medisin, lærere og foreldre for hvordan de yngste elevene har det på skolen etter at alderen for skolestart ble senket fra sju til seks år.
Les også: Håper skolene har lært, hvis koronasituasjonen skulle forverres igjen
Pedagogikken i det første året skulle være tilpasset barnas modenhet og kunnskap om hvordan yngre barn lærer. Ved innføringen av seksårsreformen ble det lagt vekt på at første trinn skulle ha et klart førskolepreg, og at barnehagepedagogikken skulle følge barna til og med 4. klasse.
Imidlertid har skolehverdagen for seksåringene forandret seg mye etter endringene utover på 2000-tallet.
Strukturen i klasserommet er i dag annerledes, med mer stillesitting og teori enn det som var forutsatt ved innføringen av reformen.
Dagens fokus på kartlegging og læringstrykk på ferdigheter som lesing, skriving og regning må evalueres og vurderes opp mot kunnskap om hvordan barn lærer. Skole handler ikke bare om læringseffekter, men også om trivsel og dannelse, og skolen skal være et sted hvor man ser hele mennesket.
Barnas medvirkning skal veie enda tyngre enn i dag.
Les også: «Jeg er ikke så sikker på om jeg stoler på Osloskolen»
Når Statistisk sentralbyrå har sett på effekten av seksårsreformen, fullfører ikke flere av elevene videregående skole og har heller ikke bedre karakterer enn før reformen. La det være en pekepinn for at økt læringstrykk ikke er eneste saliggjørende. Senterpartiet syns skolestart er viktig.
Først og fremst er det uhyre spennende med mye nytt, og vi ønsker alle lykke til!
I statsbudsjettet for 2020 skreiv regjeringa at anmodningsvedtaket vil være oppfylt når de nye læreplanene trer i kraft fra høsten 2020. Senterpartiet mener ikke dette aleine har oppfylt Stortingets vedtak.
Stortingets ønske var en egen evaluering av 6-årsreformen. Å hevde at dette oppfylles gjennom læreplanene er ikke godt nok, og det er ikke i tråd med det som lå til grunn for Stortingets vedtak om en evaluering av reformen.
Med de nye læreplanene, burde det fulgt med en evaluering og fornyet innsikt i hvordan det er å starte på skolen.
Det er et stort spenn mellom de elevene som er fem år og de som snart fyller sju år, i tillegg til at gutter gjerne modnes seinere enn jenter. Dette er dokumentert. Hjelper det da disse elevene at det stadig blir flere kartlegginger, samt mer testing, teori og stillesitting?
Les også: «Vi må fortsatt stille krav til hvem som får bli lærer»
Ingen elev er helt lik, og det må også skolen kunne ha rom for. Innføringen av Kunnskapsløftet og utviklingen av et omfattende kvalitetsvurderingssystem har endret skolen i retning av økte krav til dokumentasjon av læring, der måling av prestasjoner blir styrende i skoledagen.
En konsekvens av dette er at også de yngste elevene blir underlagt testregimet fra start.
Ukentlige tester er innarbeidet for å sjekke elevenes måloppnåelse. Selv de yngste elevene, som så vidt har satt sine bein i skolens korridorer, blir bedt om å evaluere seg selv med ikoner på en skala med grader av smilefjes og sure fjes.
Medisinsk ekspertise påpeker at bruken av slik selvevaluering er direkte skadelig for de yngste elevene. Barn som sliter faglig, er ofte de samme som i størst grad opplever selvevaluering som del av en sammenhengende strøm av nederlag gjennom skoleåret.
Er det en slik skole vi ønsker at elevene skal møte fra første skoledag?
Det er unaturlig for barn i denne alderen å sitte stille over lang tid. I en strøm av krav og forventninger stilt til skoleledere, lærere og til slutt elevene blir lek for ofte nedprioritert.
Lek har en naturlig del i læringen for små barn, og blir heldigvis i større grad anerkjent nå enn for bare noen år tilbake. Vi må huske på hva som er naturlig og riktig for barn, og la det legge føringene for skolehverdagen. Det er dette som er elevenes premiss.
Det er synd evalueringen av seksårsreformen ikke er klar til skolestart, for det er det tusenvis av barn som er!