Innlegget er skrevet sammen med Jana Midelfart Hoff, overlege, Haukeland Universitetssykehus
Hjerneslag blir gjerne oppfattet som en typisk mannssykdom; at det er vesentlig eldre menn som rammes. Ofte er kvinner mer bekymret for å få kreft, men forskning viser at slagrisikoen er langt større enn kreftrisikoen. Stikk i strid mot det som er gjengs oppfatning er den typiske hjerneslagpasienten en eldre kvinne. 1 av 3 kvinner risikerer å dø av hjerneslag mot 1 av 5 menn. Som et apropos rammer brystkreft, den hyppigste kreftformen hos kvinner, en av åtte kvinner.
Hvorfor denne kjønnsforskjellen? Først og fremst er nok årsaken høyere levealder hos kvinner, men også at kvinner er mer utsatt for viktige sykdommer som fører til hjerneslag. I tillegg gir både hormonbruk, svangerskap og fødsel økt risiko. Denne kunnskapen er imidlertid lite kjent. Det er ikke bare kjønnsforskjeller når det gjelder risikofaktorer for hjerneslag. Om du er kvinne eller mann, kan også ha betydning for den behandling du får.
Hvert år får minst 13.000 nordmenn hjerneslag og er den hyppigste årsaken til uførhet i befolkningen. Halvparten av dem som overlever, får omfattende skader med lammelser, afasi eller kognitiv svikt. Kvinner rammes hardere, de blir oftere sykehjemspasienter enn menn og kommer seg dårligere etter slaget. Hjerneslag forekommer i alle aldre, men hyppigst hos eldre. Med eldrebølgen er det forventet en betydelig økning i forekomsten av hjerneslag. Denne utviklingen vil ramme kvinner i større grad enn menn.
En av de faktorene som gjør kvinner ekstra utsatt for hjerneslag er atrieflimmer, som gir uregelmessig hjerterytme og dannelse av blodpropper i hjertet som føres med blodstrømmen til hjernen og resulterer i hjerneslag. Atrieflimmer er hyppigst blant eldre. Trolig har nærmere 140 000 nordmenn atrieflimmer. Risikoen for hjerneslag ved atrieflimmer er betraktelig høyere for kvinner enn menn. I en nylig publisert svensk studie var slagrisikoen ved atrieflimmer nesten 50 prosent større hos kvinner enn menn. Fordi atrieflimmer ofte ikke merkes av den som har det, er det anbefalt screening av kvinner fra 75 års alder i den nylig publiserte amerikanske retningslinjen for forebygging av hjerneslag. Tilsvarende råd her hjemme vil kunne gagne mange norske kvinner.
Den vanligste risikofaktoren for hjerneslag er høyt blodtrykk. Blodtrykksbehandling reduserer risikoen for hjerneslag hos både kvinner og menn, men kvinner med høyt blodtrykk har likevel høyere slagrisiko enn menn.
Kvinner som har hatt høyt blodtrykk i svangerskapet, er ekstra utsatt for høyt blodtrykk senere i livet, spesielt dersom de har hatt svangerskapsforgiftning. Selv om det går bra under svangerskapet, gir svangerskapsforgiftning økt risiko for både hypertensjon og annen hjerte-/karsykdom senere. Det er derfor ekstra grunn til at kvinner som har hatt svangerskapsforgiftning får blodtrykkskontroller etter svangerskapet. Per i dag er det ikke rutinekontroller av blodtrykk etter barselperioden. Vi mener at det burde være bedre kontrollrutiner for disse kvinnene. Svangerskapsforgiftning bør sees på som en risikofaktor for hjerte- og karsykdom på lik linje med røyking, overvekt og diabetes.
I tillegg er svangerskap, fødsel og barselperioden i seg selv forbundet med økt risiko for venetromboser i hjernen og andre typer hjerneslag. Dette skyldes økt blodlevring og ulike komplikasjoner under svangerskapet. Også etter svangerskapet er risikoen for hjerneslag økt. Det er ikke kjent om det er forhold fra før eller i det aktuelle svangerskapet som gir denne langtidseffekten. Det er behov for flere studier for å kartlegge disse sykdomsmekanismene bedre og teste ut effekt av forebyggende behandling hos kvinner som har hatt svangerskapskomplikasjoner.
Migrene, som er 2-3 ganger vanligere hos kvinner enn menn, gir også økt slagrisiko. Den økte risikoen er knyttet til migrene med aura. Røyking og p-piller forsterker risikoen betydelig. Dersom man har migrene med aura, er det grunn til å kartlegge andre mulige risikofaktorer for hjerte-/karsykdom. Røykekutt bør anbefales sterkt.
P-pillebruk var tidligere forbundet med økt slagrisiko, men de vanligst brukte p-piller i dag med lave østrogennivåer gir trolig ingen vesentlig slagrisiko. Men hos kvinner med andre risikofaktorer som røyking og høyt blodtrykk, kan slagrisikoen være betydelig. Det er derfor viktig at fastlegen i samråd med kvinnen diskuterer dette, og ser på ulike måter for å begrense risikoen.
Ikke bare er det kjønnsforskjeller når det gjelder risikofaktorer for hjerneslag. Om du er kvinne eller mann, kan også ha betydning for den behandling du får. Internasjonale studier viser at kvinner med halskarsykdom i mindre grad opereres på halspulsåren for å forebygge hjerneslag. Hos kvinnene som blir operert, går det ofte lengre tid før operasjonen gjennomføres.
Også hva akutt slagbehandling angår er det kjønnsforskjeller. Flere utenlandske studier viser at kvinner, i mindre grad enn menn, får trombolysebehandling. Om dette er tilfellet også i Norge, er ikke kartlagt ennå, men nye tall ventes fra det nasjonale hjerte-karregisteret.
Det ser ut til å være betydelige kjønnsforskjeller innen hjerneslag som er lite kjent. Også når det gjelder annen hjerte-/karsykdom er det tilsvarende kjønnsforskjeller. Det er behov for å rette søkelyset mot hjerneslag og andre hjerte-/karsykdommer hos kvinner og sørge for bedre oppfølging og forebygging.