I løpet av noen minutter kan du møte på flere Foodora-syklister en ettermiddag sentralt i Oslo. De rosakledde syklistene med store, firkantede og rosa matbokser er blitt et vanlig syn i flere norske storbyer.
Matleveringstjenesten Foodora, som samler alle restaurantene i nærheten av deg i en app, ett av mange eksempler på den såkalte «delingsøkonomien» som har fått fotfeste flere steder i verden, også til en viss grad i Norge. Kanskje du selv har prøvd appen en dag du kom sliten hjem fra jobb og ikke orket å lage eller hente middag? Det tar tross alt bare et par klikk, så kommer en syklist med pizza på døren en halvtime senere. Eller kanskje du skal på ferie i sommer og har lagt ut leiligheten din til utleie via Airbnb? Kanskje har du brukt Uber som alternativ til dyre taxier i utlandet?
Disse onlinebaserte forretningsmodellene begynner det å bli mange av i et stadig mer digitalisert arbeidsliv. Andre apper som ligner Foodora er Airbnb, Uber, UpWork og Finn småjobber, der man leie ut boliger, tilby transport eller egen arbeidskraft og kompetanse – oftest privatpersoner seg imellom.
Selve begrepet «delingsøkonomi» er vidt, og definisjonen av det har vært omdiskutert da det varierer veldig fra tjeneste til tjeneste hva som er å regne som «deling». Er det deling å leie ut bil og bolig, eller å kjøre noen hjem mot betaling? Flere forskere velger bevisst å omtale det som plattformøkonomi, andre som «gig-økonomi».
Følg Dagsavisen på
[ Facebook ]
og
[ Twitter ]
!
Nylig skrev statssekretær Sveinung Rotevatn dette på Twitter: «Sit i ein Uber på veg til ei Airbnb-leilegheit i Tallinn, samstundes som eg fiksar oppgjeret på Vipps og leiger ut min eigen bil med Nabobil-appen. Delingsøkonomien leverer». Flere reagerte på tweeten. For uavhengig av hvordan man ønsker å definere «deling» og til tross for at delingstjenester gir mange fordeler, kan ikke disse veie tyngre enn utfordringene.
Det er helt topp å kunne finne leilighet på ferie i Santorini til en rimelig penge, eller å ta Uber for under 100-lappen i Praha, slik jeg innrømmer at jeg har gjort – men hva med de Uber-sjåførene som ikke får minstelønn på jobb? Delingstjenester kan gi mange korttidsbaserte jobber, men også usikker lønn. Med lavtlønnede korttidsjobber risikerer man arbeidstakere som tjener under tarifflønn, som ikke får sine rettigheter ivaretatt
Særlig Foodora har vært i søkelyset når det har kommet til tvilsomme arbeidsforhold. Fri Fagbevegelse melder at flere sykkelbud fra Foodora har meldt seg inn i LO den siste tiden grunnet blant annet lav lønn. Samtidig som Foodora mener at syklistene deres får godt nok betalt til å dekke sine utgifter – typisk utgifter til reparasjon av sykler og dekking av mobilregning – har over 60 syklister meldt seg inn i Transportarbeiderforbundet.
For noe av det bekymringsverdige med delingstjenester, er arbeidsgivere som fraskriver seg ansvar for sine ansatte, fordi de i de ulike delingstjenestene ikke alltid defineres som arbeidsgivere. Når arbeidsgiver forsømmer sine plikter, går det ut over arbeidstakerrettighetene. Det kan svekke sikkerheten og føre til dårlig arbeidsmiljø, som igjen kan gi sosial dumping og konkurranse på ujevne vilkår i samfunnet. Deling kan med andre ord gi dumping, noe både LO og forskere ved Fafo har uttrykt frykt for flere ganger.
I Sverige har Foodora møtt kraftig kritikk for å ikke skaffe piggdekk til sine syklister i vinter, noe som forårsaket flere ulykker. De har også møtt kritikk for å ikke ha rapportert om ulykkene, og generelt for et dårlig arbeidsmiljø og lav lønning. Foodora-syklistene har en fast lønn på 120 kroner for alle, i tillegg til provisjoner per levering som varierer mellom hverdager og helger. Dette gjelder uansett hvor lenge de har jobbet og uansett hvor langt de må sykle. En norsk syklist ble nylig intervjuet i Fri Fagbevegelse, der han forteller at han har måttet punge ut med mellom 15.000 og 20.000 kroner i året for reparasjoner av sykkelen sin i tillegg til å dekke kostnader for mobilbruk.
Kritikk av den såkalte delingsøkonomien er ikke synonymt med å mene at hele forretningsmodellen ikke gjør samfunnet godt, men vi er nødt til å se de større bildet for å sikre rettferdig konkurranse i samfunnet og lønns- og arbeidsvilkår som ivaretar arbeidere, ikke dumper dem.
Rotevatn har kanskje rett når han sier at «delingsøkonomien leverer», men det er ikke alle som får privilegiet av å oppleve det.