Når diskriminering (tilsynelatende) er lovlig

Slik jeg tolker lovteksten i den nye likestillings- og diskrimineringsloven som trådte i kraft 1. januar 2018, kan det se ut til at det er lov å diskriminere mennesker grunnet deres politiske overbevisning i Norge. I den anledning ønsker jeg at noen som kan juss bidrar med en presisering rundt hva som faktisk er lov og ikke hva gjelder politisk diskriminering.

La meg begynne dette innlegget med å understreke at jeg på ingen måte er noen jurist eller ekspert på juss. Likevel ønsker jeg her å ta opp det som for meg ser ut til å være en alvorlig mangel med norsk lovverk. Videre må jeg presisere at når vi lekfolk skal begynne å synse om juss, så er det alltid en betydelig risiko for at vi tråkker feil og misforstår. Men i denne saken har jeg vanskelig for å trekke andre kunklusjoner enn at mine tolkninger må være riktige.

Problemet jeg ønsker å ta opp er diskriminering, samt lovverket som skal regulere adgangen til å diskriminere mennesker i Norge. Nærmere bestemt med utgangspunkt i den nye likestillings- og diskrimineringsloven som trådte i kraft nå 1. januar 2018.

Slik jeg tolker lovteksten er det fullstendig legalt å diskriminere mennesker på bakgrunn av politisk overbevisning i Norge. Noe som i praksis tilsynelatende innebærer at hvem som helst kan nekte meg tjenester, på bakgrunn av min politiske overbevisning, eller det de velger å tro er min politiske overbevisning. Eksempelvis vil kafeer og utesteder kunne nekte meg servering fordi jeg er antatt å ha feil politiske meninger. På samme måte vil privat eide strømleverandører, dagligvarekjeder, og privat eid offentlig transport fritt kunne utøve diskriminering overfor meg på bakgrunn av politiske meninger og standpunkter.

Nylig kunne vi lese artikler i norske medier om hvordan en kafé i Oslo ønsket å nekte servering til mennesker som stemmer på det svenske politiske partiet Sverigedemokraterna (SD). Noe som foretaket trolig har all anledning til å gjøre, siden de er et privat foretak. Riktig nok gikk utestedet tilbake på sine standpunkter på dette når de møtte kraftige reaksjoner fra offentligheten. Men likevel er det tilsyenlatende slik at det på ingen måte er ulovlig å drive slik diskriminering basert på politiske synspunkter.

På samme måte er det tilsynelatende i norsk arbeidsliv. Den tidligere arbeidsmiljølivens bestemmelser om forbud mot diskriminering grunnet politisk overbevisning ble 1. januar erstattet med den nye diskriminerings- og likestillingsloven; som ikke inneholder noen bestemmelser om diskriminering av mennesker grunnet politisk syn. Noe som åpner for at norske arbeidsgivere fritt kan nekte meg å ta arbeid som jeg er kvalifisert til – fordi jeg har meninger de ikke liker, eller som de ikke er enige i.

Slik jeg tolker loven (og jeg kan ta feil her) er det fritt frem for banker å nekte meg konto, fritt frem for butikker å nekte meg å handle dagligvarer, fritt frem for busselskaper å nekte meg reise, samt fritt frem for private helseforetak å nekte meg behandling. På grunn av mine politiske overbevisninger, eller antatte politiske overbevisninger.

Naturlig nok er slik politisk diskriminering ikke et problem for mennesker som har de riktige meninger og holdninger. I det minste ikke i like stor grad som for de av oss som har feil meninger og holdninger. Men hypotetisk sett kan slik politisk diskriminering gå alle veier. Eksempelvis hvis jeg kjører flytaxi i Oslo, og jeg plutselig skal plukke opp en passasjer som jeg personlig er uenig med. Kanskje en politiker, redaktør eller journalist som jeg misliker meningene til. Og så sier jeg noe som at vedkommende ikke får transport med meg, oppfulgt av en oppfordring til å hoppe i havet, samt at jeg kaller vedkommende en (fyll inn skjellsord her).

Tilsynelatende vil jo dette være fullstendig legitimt å gjøre fra min side. Slik det tilsynelatende er legitimt å gjøre for dem som ønsker å diskriminere meg. Tilsynelatende. Riktig nok ville det trolig blitt månelyst om jeg opptrådte på denne måten overfor noen jeg er uenig med. Trolig ville nok et enormt hylekor sunget sine klagesanger i avisartikler, TV-innslag og annet i mange uker etterpå. Noe som åpenbart ikke ville skjedd dersom jeg ble diskriminert på samme måte. Men det er i seg selv en annen skål. Dette er bare et tenkt eksempel fra min side.

Når jeg tolker lovteksten slik jeg gjør, er det riktig nok fordi den er utformet slik at jeg kan tolke den slik jeg gjør. Derfor mener jeg at det hadde vært greit om noen som faktisk har peiling på juss kunne komme med en offentlig uttalelse vedrørende dette. Slik at jeg og andre som lurer på om loven faktisk er innrettet slik som vi får inntrykk av, kan få et endelig svar på om ting faktisk er slik eller ikke. Videre ønsker jeg en offentlig redegjørelse for hvilke rettigheter vi som har feil meninger faktisk har hva gjelder diskriminering. Om vi kan klage inn eventuelle hendelser til eksempelvis Diskrimineringsombudet, eller om slike muligheter fortrinnsvis er forbeholdt andre grupper.

Ser frem til å høre fra noen om dette.