Debatt

Når de får grave gull i TV-bransjen

Kvalitets-TV koster. Det er derfor du ikke ser så mye av det på skjermen lenger.

Dette er et debattinnlegg som gir uttrykk for skribentens holdninger og meninger. Du kan sende inn debattinnlegg til debatt@dagsavisen.no.

Det er prisen på kvalitets-TV som er grunnen til at norske kanaler skal få lov til å sende mer, hyppigere og snedigere reklame.

Kronargumentet ble framført av Frps Ib Thomsen på NRKs Dagsnytt18 tidligere i sommer, da han forklarte hvorfor regjeringen vil gi TV-bransjen lov til å bestemme nesten alt selv.

Det må være lenge siden Ib Thomsen leste en programoversikt. Hvis han da ikke definerer «Mannen med 36 kg testikler» som kvalitet, synes «Car Crash TV» og «Kjolen som sier ja Canada» er TV-underholdning av beste merke. Dette er underholdning kjent som trash i alle TV-land, og hadde FN vært mer opptatt av TV-underholdning, hadde det eksistert en komité som for lengst hadde vedtatt en bekymringsmelding. Dette TV-trashet er jo like ødeleggende for klimaet som all annen forurensning, men mer om det seinere.

Norsk TV renner over av trashreality og dokusåpe, sjokkdokumentarer og hele program basert på festlige klipp fra internett. Det kalles søppel-TV, men er blant bransjens mest verdifulle produkter. Dette koster lite å lage og kan sendes over hele verden. Og små reklameinntekter fra mange land vokser seg raskt til en stor, fet sum. Det er bedre økonomi for TVNorge-eierne Discovery å vise koko-TV i alle landene mediegiganten har kanaler, enn at TVNorge produserer skikkeligere saker bare nordmenn skjønner noe av.

Her i landet åpnet flommen med det nye digitale TV-nettet. At norske reklameregler er oppmyket to ganger på kort tid, har gjort sitt. Det norske TV-markedet er blitt en outlet-virksomhet for billig underholdning. Nå er det rundt 15 nisjekanaler som tidvis byr på oppsiktsvekkende lavmåls, uetisk og holdningsløst innhold.

TV-program av høy kvalitet er dyrt. Det er derfor TV 2, TVNorge og TV3 helst resirkulerer gamle konsept om igjen. Og at TV 2 ikke bryr seg om å oppfylle allmennkringkasterkravet om andel norske program – som i fjor. De tre store norske har også nisjekanaler, preget av stadig mer amerikansk, australsk, britisk og canadisk dokusåpe og ræl, unnskyld, reality. Småkanalene er lavkosttilbud, nye åsteder for mer sendetid som kan stappes full med reklamepauser.

Jo flere kanaler etablert, jo lavere har kvalitetsterskelen blitt. TV er mediet for fri flyt av kloakk, og det finnes ikke renovasjonsvesen eller annet tilsyn som håndterer det. I praksis betyr det en kanaljungel full av kunstskapt virkelighet, bløff og lureri. At sjarlataner, bløffmakere og spiritister får boltre seg fritt. Noe av det groveste som går, er «The Demon Files» på TVNorgebror Discovery Channel. Her får en gjeng spiritister, «klarsynte» og «eksorsister» boltre seg. Konseptet hadde vært til å le av, hadde det ikke vært for at de skamløse utnytter mennesker som har opplevd tragedier. I ett program var de hjemme hos en tydelig preget familie, for å drive ut demonen som hadde fått sønnen i huset til å ta sitt eget liv. Tullingene utstyrt med nattkamera og Ghostbusters-aktig utstyr, klarte å skremme familien under «demonjakten». TVNorge har tydeligvis ikke en redaktør som bryr seg.

En annen versting er History, som en gang sendte virkelig historie. Kanalen har blitt et profittjagende konspirasjonssirkus. Her sendes «Hunting Hitler», dokumentaren som konstaterte at Hitler nok ikke tok livet av seg i 1945 likevel. Han klarte faktisk å rømme til Sør-Amerika. En CIA-veteran med alvorlig mine etterforsket saken i åtte hele episoder. Hitler-svadaen er ikke det verste. History sender også «Ancient Aliens» – dokumentarene om romvesenene som var på jorda for veldig lenge siden.

Litt mer alvorlig er det at TV-direktører ikke kvier seg for å lage underholdning av miljøvandalisme. TV 2 og TVNorge sender «Gullfeber i Amazonas», hvor TV-team formidler gullgraveres herjing i regnskogen. En annen serie følger gullgravere i Alaska. Tømmerhoggere med monstermaskiner har TV-team på slep.

Skulle verden gå tom for natur, klarer de å finne noe annet å lage entertainment av. Trash-TV styres av trender den også. Etter år med fokus på patologer, amish-folk og tatovører har bransjen kastet seg over true crime (familietragedier/massemord) og paranormal overtro. Når «Duck Dynasty»-familien blir TV-stjerner, er det jo verdt å prøve med andre aparte amerikanere også, som «Gator Boys». «Swamp People», «Mountain Men», «American Hoggers» (villsvinjegere) og «Moonshiners. «Åndenes Makt» har selskap av «Ghost Lab» og «De hjemsøkte». TVNorge-søster TLC nøyer seg ikke med en mann med kjempetestikler, «Bizarre sexskader» (med rekonstruksjoner) og «Mannen uten penis» går også.

Det er tøffe tider i bransjen, påpeker regjeringen. Derfor må reklameslusene åpnes, uten at TV-selskap plages med sånt som innholdskrav.

Resultatet av bevisstløs norsk mediepolitikk har åpnet for gullrushet. Alle vil ha sin del av reklamekaka. Til og med BBC, som sender internettklipp (!) dagen lang på BBC Brit. Selv om BBC bare tjener en prosent av omsetningen, er det jo bedre enn ingenting.

TV-reklame omsatte for 3,409 milliarder kroner i fjor. I 2014 var omsetningen på 3,411 milliarder. I år forventes det samme tall, og ørliten vekst. Aller best går TV 2/Egmont, Discovery TVNorge og TV3/MTG, og milliardene antyder jo at TV-bransjen faktisk går ganske bra. Samtidig fjerner kanalene ansatte, for å tjene like mye de neste årene. Dermed kan de sende like mange hundrevis av millioner kroner til eierne i Danmark, Sverige og USA.

TV-selskap må likevel få lov til å regulere reklamen selv, hevder regjeringen, for reklame er jo upopulært, og bransjen vet bedre enn å skremme vekk seere. Det er vel lenge siden kulturminister Linda Hofstad Helleland brukte en fredagkveld på TV 2.

I USA har nasjonale storkanaler nå kuttet ut barne-TV. Grunnen er forbudet mot barnereklame. I reklame-TVs hjemland har kanalene valgt å si farvel til TV-seerne av i morgen, for å tjene mer dollar i dag.

Ifølge Ib Thomsen i Frp er det naivt å tro at man kan ha reklamebegrensninger, og samtidig ha kvalitet på skjermen. Det er mer naivt å påstå at en kommersiell TV-bransje bryr seg om annet enn kortsiktig gevinst.

Mer fra: Debatt