Når begynte duft å styre naturpolitikken?

De siste ukene har media skrevet mer om syriner enn de har gjort de siste ti årene til sammen. Grunnen kan virke enkel; Miljødirektoratet anbefaler å forby salg av syrin, mens klima- og miljøminister Andreas Bjelland Eriksen mener salg av syriner fortsatt skal være tillatt.

Men saken er mer komplisert enn som så, og mer alvorlig enn den ser ut til ved første øyekast.

Vi starter med begynnelsen. Syrinarten Syringa vulgaris, den vanlige syrinen, kom til Norge som prydplante kanskje så tidlig som 1600-tallet. Den forvillet seg ut i norsk natur på midten av 1800-tallet. Dens liv som hagerømling startet altså for omtrent 150 år siden, og i dag er den funnet forvillet i alle landets fylker opp til Troms.

Syrinen har spredt seg raskt og overtatt levestedene til arter som finnes naturlig i Norge, både truede og mer vanlige arter. Når syrin utkonkurrerer stedegne arter, forsvinner ikke bare plantene, men også insektene som er knyttet til dem.

Jo da; syrin har også blomster, men blomstrer bare en kort periode. Områdene den overtar, myldrer egentlig av arter med ulike blomstringstider – som igjen skulle gitt mat til et rikt og variert insektliv.

Enkelte av insektene som fortrenges, kan ikke leve av andre blomster enn de som forsvant – og dermed mister vi også disse pollinerende insektene.

Samspill og sammenhenger i naturen har vi et direktorat som kan; Miljødirektoratet. Her jobber dyktige biologer og andre fagpersoner, og det Miljødirektoratet leverer er faglig godt forankret.

Når direktoratet nå anbefaler å forby salg og kjøp av 97 fremmede skadelige arter, inkludert syriner, fordi de er en trussel mot norsk natur, bør vi ta deres råd på alvor.

Da Miljødirektoratet sendte forslaget ut på høring, fikk de mange svar, både positive og negative, fra dem som på ulikt vis blir berørt av forslaget. Det er vanlig i en høringsprosess.

Miljødirektoratets jobb er å samle alle innspillene og komme med en anbefaling. Slik bør en kunnskapsbasert naturforvaltning i et demokrati fungere.

I saken om fremmede skadelige arter valgte klima- og miljøministeren å bryte inn i høringen og si at det er uaktuelt med forbud mot kjøp og salg av syrin. Å overprøve eget direktorat og forkaste alle høringsinnspill er en svært uvanlig handling for en minister.

Det skal sterke grunner til for å gjøre noe slikt, selv om det bare gjelder den delen av høringen som handler om syrin.

Hva er så ministerens tungtveiende argument for å gripe inn på denne uvanlige måten? Jo, at han syns syriner lukter godt, er vakre og at de ikke virker fremmede for folk. Men når begynte duft å styre naturpolitikken?

Vi mener naturvernpolitikken må bygge på hensynet til naturmangfoldet og kunnskapen om hvordan naturen henger sammen. Selv om det immaterielle er viktig for vår oppfatning av natur, kan vi ikke definere naturpolitikk ut fra hvilke arter vi synes er nusselige – eller liker lukten av.

Naturen trenger mer enn sympati for enkeltarter. Den trenger sammenhengende leveområder der planter, insekter, fugler og pattedyr lever i et sunt samspill.

Fremmede skadelige arter er en av de fem største truslene mot naturen. Syriner og andre slike arter endrer leveområdene til det artsmangfoldet som hører hjemme i områdene de overtar.

Mange av de fremmede skadelige artene er arter vi ikke vet nok om, og som vi frykter kan etablere seg i Norge.

Men i denne saken har vi klare faglige fakta: Syrin er en fremmed skadelig art som overtar leveområdene til hundrevis av arter som er en del av naturens vev, og den sprer seg raskt, enda raskere med klimaendringer.

Områdene den sprer seg i, er områder vi har lite igjen av, som utmarksbeiter og kalkmark – områder der artsmangfoldet er stort.

Samtidig; jo da, syrin er pen, og den lukter godt.

Konsekvenser for naturmangfoldet opp mot andre interesser må politikerne diskutere, men i riktig rekkefølge.

Vi trenger en åpen, kunnskapsbasert politisk debatt som må komme etter at både kunnskapsgrunnlaget og innspillene fra høringen er tatt på alvor.

Les også: Fra lynolsniffende unggutt til Det ovale kontor (+)

Les også: Formuesskatt: Politikere kan spare millioner

Les også: Eksperten advarer: Ikke gå i denne kredittkort-fella (+)