Når alvoret synker inn

Vi pusser opp for 94 milliarder i året, og ferierer for 100 milliarder i året.

«Det trekkes for mye og for raskt på ressurskonti som allerede er overtrukket, ressurskapital som burde vært investert i en tryggere fremtid. Regnskapene kan vise overskudd i vår generasjon, men våre barn vil arve tapene.»

Dette utsagnet er ikke fra en Greta Thunberg-tale. Det er forordet til Brundtlandkommisjonen, som kom i 1987.

Hva har skjedd siden da, og hvordan kan vi komme videre?

På slutten av 80-tallet var det, som i dag, mye miljødebatt. Verden hadde nettopp vært vitne til flere store hendelser med alvorlige miljøkonsekvenser: Radioaktivitet etter Tsjernobyl, eksplosjon i sprøytemiddelfabrikk i Bhopal, funnet av hullet i ozonlaget osv.

FNs Verdenskommisjon for miljø og utvikling, ledet av tidligere statsminister Gro Harlem Brundtland, la fram sin rapport i 1987.

I tillegg til å lansere begrepet «bærekraft», kom de med et annet viktig budskap: Miljøansvaret ligger ikke bare på overordnet nivå.

Enkelt­mennesker har både rettigheter og plikter når det gjelder miljø. Dette la grunnlaget for en merkeordning som Svanemerket.

Kommentar: Folk som vil gjøre verden til et bedre sted, blir anklaget for hykelri

Økt miljøfokus og mange grønne påstander

Akkurat som i dag ville mange produsenter på 80-tallet vise fram at produktet deres var et godt miljøvalg.

Derfor pyntet de emballasjen med grønne blader og glober og annet som gav inntrykk av miljøvennlighet.

Men hvordan kunne folk vite hva som virkelig var bedre miljøvalg enn alt det andre?

Vi trenger en merkeordning som gir troverdig miljøinformasjon om produkter, mente Nordisk Ministerråd. En ordning som ikke selv har kommersielle interesser, men som kan være en nøytral tredjepart mellom produsenten og forbrukeren.

En ordning som vurderer alle relevante miljøproblemer, ikke bare velger seg ut noen få. Et merke som ser på hele prosessen fra naturressurs til ferdig produkt og hva som skjer med det etter bruk. Som vurderer helheten, og peker på de produktene som belaster miljøet minst.

Resultatet ble Svanemerket, som i dag er det offisielle miljømerket i Norge, Sverige, Danmark, Finland og Island. Svanemerket fylte 30 år 6. november i år.

Les også: Rødgrønne partier vil bruke oljefondets midler aktivt for klima

Enorm forbruksvekst

Samfunnet har gjennomgått store endringer på 30 år, ikke minst når det gjelder forbruk. For å produsere alle varene utvinner vi 60 milliarder tonn med ressurser fra kloden hvert år. Dette er en dobling siden 1980.

Normalen for forbruk er heist mange hakk. Det enorme klesforbruket vårt har (med rette) blitt problematisert lenge, men også andre deler av forbruket har skutt fart: Den økte friluftsinteressen har gjort at vi shopper sportsutstyr og turklær for 14 milliarder i året.

Vi pusser opp for 94 milliarder i året, og ferierer for 100 milliarder i året.

Alt setter spor

All produksjon belaster miljøet. Alt setter spor. Og vi ser nå, tydeligere enn noen gang, at naturen svekkes av det vi mennesker driver med. Klima­endringene har skutt fart og alvoret begynner å synke inn.

En fersk undersøkelse IPSOS gjorde for Miljømerking viste at 7 av 10 i Norden har erfart klimaendringer i egen kommune. Må vi begynne å ta inn over oss at vi kan bli en skinasjon uten snø?

Naturpanelets rapport, som ble lagt fram tidligere i år, viste at tapet av biologisk mangfold er galopperende.

Vi har endret 75 prosent av miljøet på land, 50 prosent av elvene og 66 prosent av det marine miljøet. Én million av klodens totalt åtte millioner arter er truet av utryddelse.

Navn i nyhetene: Vil forhandle om klima

Ikke stykkevis og delt

Miljøproblemene er store og komplekse. Likevel snakker vi ofte som om de ikke henger sammen, men foregår i hver sin silo. Men virkeligheten er jo at alt i naturen henger sammen i det finmaskede nettet evolusjonen sakte har vevd.

Miljøproblemene – klimaendringer, farlige kjemikalier, tap av artsmangfold, overforbruk av ressurser og avfall på avveie – påvirker naturen fra øverst til nederst og i hele sin bredde.

Da fungerer det ikke med en endimensjonal løsning, vi må jobbe bredt og redusere miljøbelastningen over hele linja.

Enten vi snakker om å finne ut hva som skal til for å løse verdens miljøproblemer eller om et enkelt produkt er miljøvennlig, må vi tenke helhetlig. Derfor må vi stille bredspektrede miljøkrav som både kutter energibruk og klimagassutslipp, sikrer råvaresituasjonen og det biologiske mangfoldet, skjærer bruken av miljøgifter og skadelige kjemikalier ned til et minimum.

En sofa er ikke miljøvennlig fordi ulltøyet den er trukket med er økologisk, hvis trebeina er fra nedhugget regnskog. En hudkrem er ikke miljøvennlig fordi den ikke inneholder parabener, hvis den samtidig er full av mikroplast.

Livssyklusperspektivet er like grunnleggende. Det sikrer at vi ikke løser et problem ved å skape et annet. Vi kan ikke bruke materialer om igjen i den sirkulære økonomien dersom de er fulle av miljøgifter.

Derfor må vi sørge for at skadelige kjemikalier ikke tilsettes i produkter i utgangspunktet.

Kommentar: Vi må forhindre statsløshet sin følge av klimaendringene

Nok prat

Nordisk Ministerråd initierte Svanemerket for å skaffe til veie troverdig miljøinformasjon om produkter. Vi er del av den forbrukerpolitiske verktøykassa og skal hjelpe alle som skal handle med å ta informerte valg.

Også næringspolitisk er vi et verktøy, fordi vi gir produsentene oppskrift på mindre miljøbelastende produksjon og bidrar til at mer bærekraftige løsninger får et konkurransefortrinn.

Ikke minst er merket et miljøpolitisk verktøy som setter ambisiøse mål for bruk av energi, vann og kjemikalier og som både bidrar til redusert klimabelastning, mer bærekraftig ressursbruk, bevaring av biologisk mangfold og et samfunn med mindre miljøgifter.

30 år har gått siden Svanemerket ble opprettet. 30 år der forbruket har gått opp og miljøtilstanden ned. Svanemerket kan selvsagt ikke løse alle verdens problemer alene.

Men vi kan fortsette å gjøre det vi er gode på, bli bedre der vi trenger det, og jobbe for å utvide rekkevidden. Legge stein på stein, slik vi har gjort siden 1989.

For å sitere tittelen på den nye boka til den svenske meteorologen Pär Holmgren: Det minste vi kan gjøre, er alt vi kan. Og litt til.