NÅ ER TIDEN INNE FOR BARNEHAGEREVOLUSJONEN!

Politikerne er nødt til å få på plass bedre bemanningstetthet og like vilkår for samtlige barnehager i hele landet.

Som øverste leder i barnehage, er det så utrolig trist å se at kollegaene mine ikke strekker til i arbeidet sitt. Jeg grøsser meg over all tida og energien vi bruker på frustrasjon over det vi ikke kan få gjort noe med. At vi har for mange barn i gruppene, at vi ikke får fulgt opp barna på langt nært godt nok, at hverdagen blir for hektisk til å rekke over det vi ønsker, at vi ikke får midler nok fra kommunen til å ivareta de barna som er mest sårbare, som igjen medfører at vi ikke får ivaretatt resten av barnegruppa som vi burde. Folk blir utslitt og syke og det blir en evig kamp for å holde motivasjonen oppe. Det er til å grine av! Hadde vi ikke hatt hjerte for barna, yrket vårt, utdannelsen vår, arbeidsplassen vår og kollegaene våre, hadde vi kunnet la hele sektoren seile sin egen sjø. Men så har vi altså et stort bankende hjerte for jobben vår, der vi virkelig ønsker å gjøre det beste, fordi vi bryr oss og fordi vi vet at innstasen vi legger ned utgjør en forskjell i et barns liv. Det er en god grunn til at vi har fått et barnehageopprør, der #uforsvarlig – kampanjen er iverksatt!

Forskningen vi har fått gjennom «Blikk for barn» og «Tidlig trygg i Trondheim» - prosjektene burde egentlig skremme fanden på flatmark! De som tar avgjørelsene på toppen, som skyver ansvaret over i fanget på oss i sektoren, burde skamme seg. Er det noe vi som jobber i barnehagene vet, så er det at færre barn per ansatt gir mer tid til hvert enkelt barn, og det er i relasjonene kvaliteten i tilbudet til barna ligger. Tall på et papir er noe helt annet enn fysisk aktive barn som har behov for omsorg, kjærlighet, hjelp, støtte og oppmerksomhet på en base eller avdeling gjennom en hel dag. Og jo flere barn, jo vanskeligere er det å skape den nærheten som et barn trenger. Det er relativt enkel matematikk!

Ingen har sagt at alle barnehager opererer med for dårlig bemanning, det er bare alt for mange som har det sånn. Det er ingenting som er bedre enn at det per i dag finns ansatte som faktisk har gode rammevilkår i arbeidet sitt, noe alle barnehageansatte selvfølgelig burde ha. Og hvis dette mindretallet av ansatte ikke ønsker å engasjere seg i barnehageopprøret, fordi det ikke angår dem direkte, så er det helt greit. Ingen kan tvinges til å fronte noe de ikke kjenner seg igjen i, men i solidaritet til alle som kjemper for bedre rammevilkår for barna og i arbeidet sitt, syns jeg det er lite å be om at dere ikke undergraver #uforsvarlig – aksjonen for de som er avhengig av at det skjer en endring.

Jeg venter i spenning på at barneombudet og FUB skal involvere seg for alvor i denne problematikken. Hvis det virkelig er noe begge disse instansene burde legge all innstasen sin inn på, så er det å engasjere seg i debatten og sørge for å påvirke myndighetene til å få på plass bedre og tilnærmet lik bemanning i alle barnehager i hele landet. For barna, for foreldrene og for de ansatte, sånn at barna får den omsorgen og oppfølgingen de sårt trenger i hverdagen. Oppfordring er herved sendt!

Nobelprisvinner i økonomi, James Heckman sier; «Som investeringsobjekt er barn bedre enn bank og børs. Jo mindre barna er, desto større avkastning gir investering i mental kapital. Barnehageansatte er antakelig statens mest profitable investeringsobjekt».

Det burde ringe noen kraftige dommedagsbjeller hos noen og en hver, når ikke bare arbeidsgiverorganisasjonene KS og Spekter, men også PBL, flere kommersielle barnehageeierne og enkelte kommuner ikke ønsker en lovfestet bemanningsnorm. Dette ble bekreftet etter at kunnskapsministeren hadde invitert private aktører til møte om bemanning for noen uker siden. For meg kan det virke som at grunnen til at regjeringen likevel velger å gå for en ny bemanningsnorm, er fordi den er såpass dårlig at den ikke vil ødelegge så mye for de store aktørenes mulighet til å tjene penger på barnehagene sine. Den er ikke så kontroversiell. Det vil fremdeles være mulig å spekulere på hvordan bemanningen benyttes på huset, det åpnes for mulighet til dispensasjon fra bemanningsnormen og det tas ikke hensyn til åpningstid, oppholdstid, arbeidstid, pedagogenes og assistentens planleggingstid, ledermøter, avdelingsmøter, foreldresamtaler, ansvarsgruppemøter, kurs- og kompetanseheving, sykdom, avspasering, ferieavvikling m.m.

KrFs utdanningspolitiske talsmann, Hans Fredrik Grøvan, uttaler helt riktig til Dagsavisen, da han; «erkjenner at finansieringen er et problem og at det kan være grunn til å frykte en privat barnehagesektor som kun består av store aktører framover.» (Dagsavisen, lørdag 7. april 2018). For uforutsigbare rammevilkår fører til salg av enkeltstående barnehager. Bemanning og tilskudd må henge sammen!

Når det i 2017 skiller kr 112.000,- per barn i tilskudd fra den kommunen som gir mest til den som gir minst, da sier det seg sjøl at det blir rimelig store forskjeller i rammevilkårene - eller antall barn per ansatt om du vil. Lave tilskudd og effektivisering henger gjerne sammen med store barne-grupper. Spriket i tilskudd må kompenseres med flere barn, det vil si alt for mange barn i gruppene, for å få hjulene til å gå rundt.

Er virkelig muligheten for å tjene penger på barnehagedrift viktigere enn barns psykiske helse?

Er kommunalt selvstyre, med sprikende tilskuddssatser og effektiviseringsfokus, viktigere enn barns psykiske helse?

Personlig vil jeg ikke nøle et sekund med å slanke barnegruppene og styrke bemanningen hos oss, den dagen vi mottar bedre tilskudd. Hvorfor i all verden skal barn i Norge forskjellsbehandles? Det burde i sannhetens navn ikke vært en problemstilling å måtte forholde seg til!  

Jeg tror ikke politikerne har evnet å sette seg inn i frustrasjonen og virkeligheten som mange ansatte i landets barnehager kjenner på hver dag, året rundt, fordi de tilfeldigvis arbeider i en kommune der barn ikke blir verdsatt like høyt som i nabokommunen, eller i en barnehage der eieren skal tjene på driften. Der de ansatte fortløpende blir nødt til å vurdere hvor langt de kan tøye strikken for hvor mange barn de klarer å ta vare på, innenfor forsvarlighetens grenser. Myndighetene burde på ingen måte ha lov til sitte stille og se at det ene barnekullet etter det andre går gjennom barnehagen under altfor dårlige rammevilkår. Det er skammelig og det er #uforsvarlig! Nå må vi få på plass en bemanningsnorm som sørger for god bemanning i hele åpningstida!  

På vegne av barna trenger vi en barnehagerevolusjon, NÅ!