Myk Brexit truer Norges EU-tilknytning

For at Storbritannia skal akseptere en avtale som forutsetter at de kopierer alt handelsrelevant regelverk som EU utvikler, vil avtalen måtte være mindre forpliktende enn den Norge har i EØS-avtalen.

Storbritannia synes å være på vei mot en mer eller mindre «myk» Brexit-avtale. Dette vil true Norges tilknytning til EU gjennom EØS-avtalen.

Storbritannia er med sine 65 millioner innbyggere Norges største handelspartner, det viktigste enkeltmarkedet for norsk tjenesteeksport, og det viktigste utenlandske enkeltmarkedet for norsk sjøfart. Hva slags forhold Storbritannia får til EU etter Brexit er dermed av største viktighet også for oss. I Kveldsnytt 9. juli uttalte statsminister Solberg at utgangen på Brexit-forhandlingene vil ha stor betydning for norsk økonomi. Ved en såkalt «hard» Brexit der Storbritannia ikke har tollfri adgang til EØS-markedet vil det være svært krevende – kanskje umulig – å sikre en bilateral avtale mellom våre to land som tillater tollfri handel som i dag gjennom EØS-avtalen.

Men det som kan påvirke Norges handelssituasjon aller mest er muligheten for en «myk» Brexit der Storbritannia vil få tollfri adgang til hele, eller deler, av det indre markedet i EU. For at Storbritannia skal akseptere en avtale som forutsetter at de kopierer alt handelsrelevant regelverk som EU utvikler, vil avtalen måtte være mindre forpliktende enn den Norge har i EØS-avtalen.

Storbritannia vil kreve å få avvike fra EU-regelverket på begrensede områder med forutsigbare sanksjoner knyttet til markedsverdier. Som kontrast er det helt uklart hva som skjer hvis Norge reserverer seg mot forpliktelser som faller inn under EØS-avtalen, ofte feilaktig omtalt som en «vetorett». Derfor har Norge heller aldri valgt å benytte seg av denne klausulen i EØS-avtalen (artikkel 103/102).

En stadig større del av det britiske parlamentet presser nå på for fortsatt tilgang til EUs indre marked etter Brexit, en mulighet statsminister May avviser i sin nye strategi. Uansett vil ikke Storbritannia klare å få på plass nødvendig infrastruktur for toll-klarering på egne grenser innen de etter planen forlater EU 29. mars 2019. En overgangsordning på minst to år vil derfor uansett være nødvendig.

Men før det vil et nyvalg kunne tvinge seg fram hvis Parlamentet tvinger statsminister May til en Brexit der Storbritannia skal ha full markedsadgang ved å underlegge seg alt EU-regelverk for handel som en parallell til EØS-avtalen, eller ved å fortsette som en del av tollunionen. May vil da måtte trekke seg for å unngå handlingslammelse, og den eneste løsningen vil være å skrive ut nyvalg. Her vil vinneren (Conservative eller Labour) støtte en «myk» Brexit.

Nøkkelen til Brexit-mysteriet for Norge, ligger i å forstå hva en «myk» Brexit innebærer.

En myk Brexit – med eller uten nyvalg – vil sette EØS-avtalen under et voldsomt press. Bakgrunnen er at Brexit-avtalen vil kreve egne institusjoner og prosedyrer for at «supermakten» Storbritannia kan få være en del av det indre markedet, samtidig som EU skal vedlikeholde et annet (veldig likt) regime med tre ministater (EØS med Norge, Island og Liechtenstein) og i tillegg et sammensurium av bilaterale avtaler med Sveits. Det er usannsynlig, og heller ikke ønskelig på vegne av skattebetalerne, at EU svelger så mye byråkrati og kompleksitet i sine handelsrelasjoner med nabolandene.

Dermed står EØS, med ESA-organet under vingene til EFTA, for fall som særinstitusjon. EU vil ønske å strømlinjeforme hvordan ikke-medlemsland skal få tilgang til det indre markedet.

Norge må altså belage seg på et valg: Enten er vi medlem som de andre 27 landene i Europa, eller så får vi kopiere betingelsene og markedsadgangen som Storbritannia har fått uten de muskler som dette landet har til å kompensere for svakere markedsadgang til EU med bilaterale avtaler globalt.