Mye rødt og grønt i mai

Venstre og KrF er parkert på to-tallet.

Det er normalt for koalisjonsregjeringer at de små partiene i regjeringen taper oppslutning. De små kommer i skyggen av de store. Venstre og KrF har ikke fått vist seg fram i Solberg-regjeringen og meningsmålingene viser at de ikke får uttelling for å sitte i regjeringen.

På Opinions partibarometer for mai har Venstre en oppslutning på 2,1 prosent og KrF 2,7 prosent. Med et slikt valgresultat ville de ha fått en stortingsrepresentant hver. Venstre hadde blitt sittende igjen på Stortinget med lederen Trine Skei Grande og KrF med sin nestleder Olaug Bollestad. Dermed ville de to partiene i praksis ha vært uten innflytelse på rikspolitikken i neste stortingsperiode. Ved å gå i regjering med Frp, etter en voldsom intern strid i partiene, kan Venstre og KrF ha skrevet under på sin egen dødsdom.

Like dramatisk som at de to små regjeringspartiene har havnet langt under sperregrensen, er det at de to store heller ikke får det til. Frp går riktig nok litt fram på denne målingen. Partiets elleville landsmøte kan ha vekket slumrende Frp-sympatisører. Men med bare 13,1 prosent ville Frp ha tapt fire mandater.

Høyre får 21,5 prosent og hadde tapt sju mandater hadde målingen vært et valgresultat. Borgerlige velgere er tydeligvis ikke like imponert over statsminister Erna Solberg som det de var i starten. Statsministeren er i ferd med å miste grepet om regjeringen. Hun har for mange partier å passe på. Det kommer tydelig fram med framleggelsen av revidert nasjonalbudsjett. En Erna Solberg i form hadde ikke akseptert en så løssluppen bruk av oljepenger som det er lagt opp til i budsjettet. Det var heller ikke noe lykkelig valg å slippe Sylvi Listhaug inn igjen i regjeringen. Solberg har vist at hun er svak når det gjelder Siv Jensens ønsker og krav.

Regjeringsblokken ville ifølge denne målingen fra Opinion ha krasjet i møte med velgerne. Regjeringsbenken hadde bare fått 63 representanter. På opposisjonsbenken hadde det blitt folksomt. Til sammen hadde opposisjonen fått 106 representanter. Denne målingen og andre målinger viser at mai måned kan bli begynnelsen på slutten for Erna Solbergs regjeringsprosjekt. Velgerne vil ikke ha denne regjeringen, rett og slett.

Det blåser i alle fall en kraftig rødgrønn vind over landet. Småpartiene Rødt og MDG er tatt av vinden. MDG er plassert på sperregrensen med 4 prosent. Det gir sju mandater. Rødt får 5,1 prosent og ni stortingsrepresentanter. MDG får betalt for sin aktive klimapolitikk i en tid der velgerne mener at klima er den viktigste saken. Rødt får betalt for sin synlighet og tydelighet. Så lenge Rødt har Bjørnar Moxnes som leder, gir venstresidens velgere blaffen i om partiet har ordet kommunisme i sitt prinsipprogram.

Sp tar et skritt tilbake, men med 14,1 prosent ligger partiet likevel an til å gjøre et brakvalg. Sp kaprer velgere, med og uten bunad, som protesterer mot regjeringens sentraliseringspolitikk. Kommunalministerens løfte om at regjeringen vil forsere arbeidet med å slå sammen kommuner, er en ny gavepakke til Trygve Slagsvold Vedum og Senterpartiet. Vedum er politisk smart. Han er godt likt, Han er rapp i kjeften og han ler på de rette steder og tidspunkter. Anklager mot Vedum og Sp for populisme preller av som vann på gåsa.

Audun Lysbakken og SV har også medvind. Målingen gir partiet 8,8 prosent og fire nye stortingsrepresentanter. Partiet som hadde lagt seg på sotteseng etter valget i 2013, har kommet voldsomt tilbake. Lysbakken og SV er klar for en ny rødgrønn regjeringsperiode.

Ap merker fortsatt ikke så mye til venstrevinden. Partiet får 27,2 prosent som er omtrent det samme som valgresultatet i 2017. Partileder Jonas Gahr Støre hadde helt klart ønsket å se et høyere tall. Men det er tross alt bedre å stå stille i forhold til valgresultatet enn å gå tilbake. Støre må ha lov til å glede seg over at en regjering med Ap, SV og Sp, med ham som statsminister, hadde fått et solid flertall på Stortinget med 90 mandater.

Med 27 prosent hevder Ap seg godt i forhold til sine søsterpartier i Norden, og ikke minst når det gjelder partiene på kontinentet. Valgforskerne mener at sosialdemokratiets storhetstid er over. Det kan hende at 27 prosent er den nye normalen for Ap. Partiet kan kanskje heve seg opp mot og litt over 30 prosent, men høyere enn dette kan Ap kanskje ikke vente å komme ved stortingsvalg.

For den uensartede velgergruppen på venstresiden av sosialister, sosialdemokrater, grønne aktivister og bygdeforkjempere, er det trolig ett fett om Ap får 27,2 prosent eller 30,8 prosent, som partiet fikk siste gang Jens Stoltenberg gikk til valg. Det viktigste for venstresiden må være å bli kvitt Solberg-regjeringen og få innsatt en rødgrønn regjering. I mai 2019 er det lyse utsikter for at det vil skje ved stortingsvalget i 2021.