Mørkeblå eller grønn?

Jeg tar klima og energi på alvor. Det krever mer enn lettvint retorikk.

«Mørkeblå» eller «grønn». To ulike fargestempler jeg får satt i panna i Dagsavisen leder 9. februar. Jeg ser med dypt alvor på klimautfordringen og jeg vil gjøre det jeg kan for at vi kutter utslippene, men ikke utviklingen.

Jeg har tatt på meg oppgaven som Olje- og energiminister med ydmykhet for ansvaret det innebærer.

Les også: Gå til kjelleren. Sett deg i en bil. La den kjøre til et hemmelig sted. Sånn ble Tina Bru statsråd

Et viktig mål for meg i min nye rolle er å bidra til en mer konstruktiv debatt om dilemmaene i energipolitikken; mellom globale utfordringer og norske bidrag til løsningene, mellom behovet for mer energi og lavere utslipp, mellom mer fornybar energi og vern av uerstattelig natur, for å nevne noen av de viktigste.

Da er det rett og slett forstemmende å bli satt i bås, og å bli stemplet med lettvint retorikk.

Dagsavisen kan umulig kan ha satt seg inn i hva jeg mente før jeg ble statsråd, og hva jeg fortsatt mener som medlem av regjeringen.

Jeg er ikke blitt statsråd eller innstilt som nestleder fordi Høyre er tom for ideer. Tvert imot. Høyre har alltid utviklet politikk. Vi vant valget i 2013 på nye ideer og bedre løsninger. Vi vant igjen i 2017 fordi folk så resultatene av vår politikk, og jeg har stor tro på at vi kan vinne igjen i 2021.

Fordi Høyre har svarene på problemer og utfordringer som folk kjenner på i egen hverdag. Ikke minst gjelder det innenfor energi- og klimapolitikken.

Vi er det eneste partiet som ikke tvinges til utelukkende å ta hensyn til særinteresser; enten det er landbruket, fagforeninger eller miljøorganisasjoner.

Les også: Venstre-topp skuffet over klimapolitikken til Oslo-byrådet

Det er Høyre som tør å si at også landbruket må være en del av klimaløsningen. Det er vi som våger å si at kraftutveksling med våre naboland er bra for klima og god samfunnsøkonomi.

Det er Høyre som alltid har stått for at det skal lønne seg å velge miljøvennlig, og at det skal koste å forurense.

Det er vi som evner å veie ulike hensyn opp mot hverandre og lage en energi- og klimapolitikk som virker. Utslippene i Norge har også gått ned med Høyre i regjering.

Dagsavisen hevder at jeg er blitt «oljeindustriens lojale støttespiller». Fakta er at jeg vil videreføre og videreutvikle en olje- og gasspolitikk som har gjort norsk sokkel til verdensledende på helse, miljø og sikkerhet og har gitt velferd til alle nordmenn.

Og bare for å stilt spørsmålet; når ble Sylvi Listhaugs 38 dager som olje- og energiminister målestokk for hvordan jeg eller senere statsråder skjøtter jobben vår?

Listhaug skulle uansett, som meg, forvalte politikken nedfelt i Granavolden-plattformen.

Å være statsråd er å være en del av et regjeringskollegium, ikke å operere helt løsrevet fra det partiene er enig om.

Jeg vet at det gjentas til det kjedsommelige, men det spiller faktisk en rolle hvem, hvor og hvordan olje og gass produseres. Dersom resten av verdens produksjon hadde samme utslipp som på norsk sokkel ville det alene redusert verdens CO2-utslipp med 700 millioner tonn årlig.

Det er 13 ganger de samlede norske utslippene. Det betyr noe.

Kommentar: For ytre høyre kan det se ut som vindmøllen har blitt den nye muslimen

I løpet av de siste par årene har vi sett stor uro i viktige oljeproduserende land som Venezuela, Iran og Irak uten at oljeprisen har blitt nevneverdig påvirket. Det tilsier at en ensidig nedstengning av norsk produksjon vil ha marginal påvirkning på etterspørselen etter olje. Samtidig vil trolig de globale utslippene knyttet til produksjonen gå opp.

Dagsavisen gjør et stort nummer ut av at jeg støtter oljebransjens mål om å ha null utslipp i 2050.

Hvordan er det et problem at industrien har satt seg så ambisiøse mål, og at vår klimapolitikk bidrar til at dette kan skje? Jeg har sagt at jeg gjerne ser at industrien når målet også før 2050. Det må likevel bekymre Dagsavisens lesere langt mer at et stort og viktig lokallag i Arbeiderpartiet nå har tatt til orde for å stenge ned hele industrien i 2050 med alle konsekvenser det har for arbeidsplasser over hele landet. Og det innen samme år som de har sagt at de kan produsere uten vesentlig utslipp av klimagasser.

Dagsavisen leder er dessverre nok et eksempel på hvor lettvint og lite konstruktiv debattene om en mer bærekraftig global utvikling og om norsk klimapolitikk er.

Meninger stemples og enormt kompliserte spørsmål som handler om hele verdens energisystem reduseres til et for eller imot norsk olje og gassproduksjon.

Jeg har høyere ambisjoner enn som så som landets olje- og energiminister. Jeg håper Dagsavisen vil måle meg på resultater og ikke forutinntatte holdninger framover.