Amazon var lenge en bokhandel på nett. Billig, kjapt og rett i postkassa. Nå er det alt annet også. Forsikring. Apotek. TV-underholdning. Datalagring. Matvarer. Alt du trenger, er målet.
I sommer ble det nyheter av at den amerikanske nettbutikk-giganten Amazon rundet en børsverdi på en trillion dollar. Selskapet fulgte rett etter Apple inn i den eksklusive klubben av selskaper. De er bare to. Ett tusen milliarder – dollar. Det er en absurd sum, som ingen av oss kan ha noe forhold til. Men det er heller ikke størrelsen som fascinerer eller skremmer mest med den gamle bokhandelen. Men veksten.
Under ett år før klokka på Wall Street kimte som besatt for trillionpasseringa, var selskapet verdt under halvparten. 400 milliarder dollar var selskapet verdt i mai 2017, hvilket gjorde selskapet til verdens femte største. Men investorene elsker dette selskapet. Fordi det tjener sykt mye penger. Avkastningen på penga er fire til ni ganger det som er normalt. Så sent som i 2014 tapte Amazon penger. Store penger. Så sa det pang i 2018, og Amazon vokste seg ut av alle diagrammer. De som plasserer penger på verdens børser, tror Amazon vil vokse raskere, lengre og bli større enn noe annet selskap i verdens historie. 20 prosent vekst i året fram til 2025 er prognosen. En så aggressiv vekst er ikke observert i moderne historie, hevder tidsskriftet The Economist.
Og nå kommer rovdyret til Norge. Onsdag i forrige var den norske nettgründeren Are Traasdahl invitert til Virkes handelskonferanse i Oslo for å snakke om Amazon. Konferansen hadde i år fått tittelen «Retail Apocalypse», for netthandelen utfordrer nå i stor skala tradisjonell varehandel. Traaseth spår at giganten kommer hit neste år og at Aamazon har potensial til å bli like store i Norge som i USA. «Ja, nordmenn er mer teknologisk kompetente enn amerikanere, så det er det ingenting i veien for det», sa han. I USA står Amazon for halvparten av all omsetning på nett.
Amazon og sjef Jeff Beloz har vært langsiktige i alt de har gjort. Det er potensialet investorene har siklet på i 20 år. Nå kommer også inntektene. Oppkjøp, enorme investeringer i teknologi (mer enn både Google og Facebook) og stadig nye forretningsområder under Amazon-paraplyen har gjort Bezos til verdens rikeste mann. Han blir helt bokstavelig flere milliarder kroner rikere hver dag. På den tida du bruker på å lese denne kommentaren, har han økt formuen med tre millioner kroner. Hvis du leser fort. Og en av to dollar som amerikanerne nå bruker på nett, brukes på hans selskap. Men Amazon har ingen planer om å stoppe der. De er i posisjon til å legge USA og verden under seg. Krafta er uimotståelig.
I 2017 brukte Amazon 4,5 milliarder dollar på film og TV. Dobbelt så mye som HBO. Investeringene i innhold handler ikke om at selskapet er ærgjerrige som kringkastere. Men om å bygge forpliktelse mellom Amazon og deres snart 100 millioner betalende Prime-medlemmer, som får unike medlemstilbud innen mange felt. Denne enorme basen med mennesker og behov – og dataene om dem – er det Amazon bygger videre på i et bonusprogram verden ikke har sett maken til. Lavere leveringspriser og unike tilbud skaper en Amazon-orientert spiral, som skal suge til seg stadig nye varer og dermed inntektskilder for Amazon. Selskapet lover å være «earth’s most customer-centric company». Siste tilskudd er planer om å åpne 3.000 hypereffektive matbutikker i USA innen 2021. Konseptet er plukk det du vil og gå, regningen ordner seg selv. Det vil være et jordskjelv også for den fysiske varehandelen. Skjelver gjør også farmasibransjen og forsikringsindustrien etter at Amazon har rykket inn. Selskapet skaper panikk i alle bransjer der de tradisjonelle tilbyderne fortsatt baler med omstilling. Gode, enkle og billige digitale løsninger gjør at kundene elsker Amazon. Selv reklamebransjen blir snart overflødig hvis Amazons enorme datatilgang får full effekt. Martin Sorrell, sjef for verdens største reklamebyrå, ble nylig spurt hva som bekymret ham aller mest i verden. Svaret var kort. Amazon.
Men hvis varer og tjenester blir billigere, og kundene elsker effektiviteten og kvaliteten til Amazon, hva er da problemet? La oss begynne på svaret i Skottland. Der har statsminister Nicoal Sturgeon satt ned foten etter at Amazon har nektet å betale skotske arbeidere den anbefalte miniumslønnen. Hun trekker tilbake støtten Amazon har fått for å legge arbeidsplasser til Skottland. Dollarpressa Amazon har utrolig nok fått tilført skattepenger – såkalte incentiver – for å skape jobber. Og der er vi ved kjernen – Amazons makt over politikken. I USA tjener Amazons lageransatte ti prosent under det som er normalt. Og ifølge offisielle tall senker Amazon lønningene i områdene de etablerer seg. Ved å legge sine lager til områder med høy arbeidsledighet, kan Amazon gi sine unge, ufaglærte ansatte elendige lønninger. I en sak fra britiske The Sunday Mirror i fjor, kom det fram opplysninger om ansatte som må pakke 200 enheter i timen, om utstrakt overvåking og elendige do- og pausefasiliteter. De skal bare være glad de har jobb, vel?
Hvilke politikere kan si nei til Amazon? Skottene prøver, men da Amazon i september i fjor lanserte sine planer om et nytt hovedkvarter i Nord-Amerika, sto ordførerne i kø. 238 av dem. Amazon kan effektivt diktere betingelser. 50.000 jobber? 20 byer biter nå negler i påvente av dommen. New Jersey tilbød sju milliarder dollar i skattekutt.
Sånn, da har Jeff Beloz økt formuen med rundt tre millioner mens du har lest. Men i Skottland nekter han sine arbeidere de siste fire kronene for å oppnå minimumslønn på 90 kroner i timen. Og i USA er tusener av hans ansatte nødt til å få sosialhjelp fordi lønna ikke er til å leve av.
Etter mange års press, økte verdens rikeste mann denne uka minstelønna for sine ansatte. Det er veldig bra. Et signal til millioner av underbetalte arbeidere over hele verden om at det nytter å organisere seg og kjempe. Men det er også bare sminke på et monster.