Mobbing og diskriminering av funksjonshemmede

Skal vi akseptere at barn med funksjonshemninger utsettes for mobbing og får sine liv ødelagt p.g.a andres intoleranse og frykt for annerledeshet ?

MOBBING OG DISKRIMINERING AV FUNKSJONSHEMMEDE

Integrering for enhver pris ? Tenker jeg når NRK forteller at 65% av synshemmede barn mobbes i skolen. Var det så lurt å legge ned spesialskolene for barn med funksjonsnedsettelser ? FFO (Funksjonshemmedes felles organisasjon) bekrefter at barn med funksjonshemninger i større grad enn andre utsettes for mobbing og netthets.

Blindeskolen og andre spesialskoler for barn med funksjonshindringer er borte. Og barna er i dag integrert i den vanlige skolen. Forskning viser at barn fra 9-årsalderen og oppover har lav toleranse for forskjellighet og avvik. Skal vi akseptere at barn med ekstra utfordringer utsettes for tilleggsbelastninger som mobbing og følelsen av utenforskap medfører ? Og skal vi akseptere at disse barna får sine liv ødelagt pga andres intoleranse og frykt for «annerledeshet» ? Opplevelsen av utenforskap har vi alle opplevd i mer el. mindre grad og barna her opplever dette daglig. Som barn og ungdom er man ekstra sårbare. Dette handler om retten til et verdig liv og er en menneskerett.

Jeg er selv født med funksjonshemning (infantil autisme) og har erfart utestengelse og stigmatisering pga mitt psykiske handicap. Alle rundt meg var normale og jeg savnet likesinnede.  Jeg er overbevist om  at mine barne- og ungdomsår hadde vært adskillig lettere om jeg fikk gå på skole for autister.

Det er ingen skam å snu, og jeg tror at veien å gå for at barn med funksjonshindringer skal oppleve aksept og likeverd, er gjenopprettelse av spesialskolene. Da møtes likesinnede.

Voksenlivet byr også på utfordringer for blant voksne er det heller ikke mye toleranse da vi vet at mange med nedsatt funksjonsevne møter stengte dører i arbeidslivet. Arbeidsledigheten i den generelle befolkningen er 4%, blant innvandrere 7% og blant funksjonshemmede 56%. Den høye prosenten blant sistnevnte har sin forklaring i at funksjonshemmede som mottar uføretrygd ikke blir registrert som arbeidssøkere og derfor faller ut av arbeidsledighetsstatistikken.

Norge har lover som forbyr diskriminering av bl.a. mennesker med nedsatt funksjonshemmede. Tross dette er kun 44% av disse sysselsatt i norsk arbeidsliv. Er tiden moden for en holdningsendring til forskjellighet ? Og er tiden moden for å avlive fordommer som gjerne fordummer ? Det hjelper lite med gode lover på papir når de som skal håndheve lovene har fordommer. Jeg har foreslått for LDO (Likestillings- og diskrimineringsombudet) å invitere brukere til å undervise juristene og saksbehandlerne i LDO om utfordringene funksjonshemmede møter i livet uten å få respons. Er det en god ide om LDO, politikere og arbeidslivets organisasjoner inviterer folk med erfaringskompetanse til sine kurs og seminarer ?

Gunn Pound