Kultur

Misbruket av offerrollen

Fremskrittspartiets (Frp) sine representanter og dets tilhengere og sympatisører har i årevis plassert seg i offerrollen som ofre for de angivelig politisk korrekte. Spørsmålet er om ikke offerrollen er både oppbrukt og misbrukt.

Dette er et debattinnlegg som gir uttrykk for skribentens holdninger og meninger. Du kan sende inn debattinnlegg til debatt@dagsavisen.no.

Fremstillingen av seg selv som et ”offer” har i lengre tid vært en form for politisk kapital innvandringsmotstandere på høyresiden har benyttet seg av. De fremstiller seg oftere og oftere som ofre for hva de hevder er stigmatisering av dem som ”rasister” fra de politiske korrekte hos politikere på venstresida, fra angivelig venstrevridde akademikere og journalister som videre hevdes å styre norsk offentlighet og norske medier.

For eksempel har NRK i alle år fått gjennomgå av diverse Frp-politikere og sympatisører av Frp og andre innvandringsmotstandere, som notorisk har hevdet at de ikke får en rettmessig plass i debattene, at de blir feil fremstilt i negativ forstand, nærmest som ”de onde” mot ”de gode” politiske korrekte. NRK ble i sin tid omdøpt til ARK, altså at et politisk parti, Arbeiderpartiet, skulle ha et visst fortrinn og en særskilt og styrende påvirkningskraft på det redaksjonelle innslaget i nyhets- og debattprogrammer.

Myten om NRK som ARK er gjennom mange år blitt vedlikeholdt, men også andre medier og journalister som ikke tilhører NRK, er blitt beskyldt for å ha en styrt agenda hvor formålet er ”å ta” Frp og å fremstille Frp-politikere og dets tilhengere som fordomsfulle, innvandringsfiendtlige, hel- og halvrasister.

Nylig var Frp-statsråd Sylvi Listhaug ute med begrepet godhetstyranniet som hun brukte for å vise at det som reaksjon på den alvorlige flyktningkrisen hadde bygget seg opp hva jeg oppfatter som hun mente var en overdreven velvilje i den norske befolkningen som også ”de politiske korrekte” mediene, journalister og politikere i høyeste grad var med på å regissere og styre og hvor enhver som hadde kritiske innvendinger eller ytret seg kritisk til å ta imot flyktninger, ble ansett som dårlige mennesker, ja nærmest som ”onde”.

Listhaug synes i mindre grad å ha tatt innover seg eller bevisst oversett den flom av hets og hat som finnes mot flyktninger og asylsøkere på sosiale medier, i nettkommentarer og blogger. Slik Listhaug fremstiller det er det nærmest en undertrykkelse av hva Frp ynder å fremstille som folkemeningen og den tause majoritet, at det ikke er noen som ytrer seg av frykt for å få rasisme-stempelet hengt på seg. For de som har fulgt med i det offentlige ordskiftet har ikke akkurat innvandringsmotstanderne lagt bånd på seg og de har heller ikke akkurat fått munnkurv.

Det problematiske er alle de anonyme nettkommentarene som ofte har en klart rasistisk grunntone og som hevder at Nortge islamiseres og at ”landssviker-partiet AP” har lagt grunnlaget for ”asylinvasjonen” og ”det multikulturelle helvetet”. Jeg har satt ordene i anførselstegn fordi slike betegnelser ofte er gjengangere i en drøss med nettkommentarer som nok terroristen, barne- og massemorderen fra Oslo Vest, vil nikke bekreftende og gjenkjennende til som helt i tråd med innholdet i sitt manifest. Spørsmålet er om det er disse innvandringsmotstanderne av noen anonyme feiginger som også Listhaug også mener knebles av den de såkalte politiske korrekte som sier å ha hegemoniet over hva som til enhver tid ytres her i landet, hva som er lov og ikke lov til å si.

Mer fra: Kultur