Mindre krise med mindre sykdom

Norge ruster seg for en helsekrise der vi vil mangle personell til å fylle helsetjenestene. Men krisen kan bli mindre enn ventet om vi lykkes med å redusere behovet for helsetjenester.

Anslag fra SSB tilsier at vi i løpet av få år vil mangle nesten 40.000 leger, sykepleiere og andre helsearbeidere. Det er dramatisk.

Vi risikerer at pasienter ikke får den behandlingen de trenger, at flere blir uføre og må gå ut av arbeidslivet og at pårørende får en enorm byrde med å ta seg av sine syke familiemedlemmer.

Men regnestykket legger til grunn at vi har samme sykelighet som i dag, og slik trenger det ikke å være. Vi har et stort og ubrukt potensial når det gjelder å redusere behovet for helsetjenester:

• Vi kan redusere sykdomsbyrden ved å forebygge bedre.

• Vi kan redusere behov for helsetjenester gjennom bedre oppfølging av mennesker med kronisk sykdom.

• Vi kan redusere unødvendige undersøkelser og behandlinger.

Mens vi før ble syke og døde av smittsomme sykdommer, blir vi nå syke av levevanene våre.

Som en tidligere stortingsmelding har beskrevet det: «Tidligere slet vi oss til sykdom og død – nå konsumerer vi oss til det samme, og vi gjør det i sittende stilling.»

De store sykdommene som bidrar til sykdom og for tidlig død i Norge i dag er hjerte- og karsykdom, kreft, diabetes og demens. Dette er alle sykdommer som påvirkes av faktorer som kosthold, aktivitet, tobakk og alkohol.

Med andre ord, ting det er mulig å forebygge for å redusere forekomst.

En aktiv folkehelsepolitikk med tiltak på befolkningsnivå kan gjøre en forskjell og bidra til positiv endring for vår nasjonale folkehelse.

God tilrettelegging for sunnere valg, vil gi en helsegevinst for enkeltmennesker, men også bety mindre behov for helsetjenester. En beregning Helsedirektoratet lagde i 2015 viser at innsparingene for helsesektoren ville være på hele 12 milliarder kroner dersom de nasjonale kostholdsrådene ble fulgt.

Om vi skal ha mulighet til å realisere dette potensialet, må flere sider ved samfunnet støtte opp og ikke trekke ned våre muligheter til sunne levevaner.

Ved siden av pasienter som er rammet av ikke-smittsomme sykdommer, har mennesker med kronisk sykdom også stort behov for helsetjenester.

Her er det et stort potensial for reduksjon av behov for slike tjenester, dersom de som strever med slike helseutfordringer får bedre hjelp med læring og mestring av egen livssituasjon.

Vi må legge til rette for at pasienten selv kan få ta en langt mer aktiv rolle i egen behandling og oppfølging. Lærings- og mestringstiltak, sammen med god rehabilitering, vil gi friskere og mer selvhjulpne pasienter og frigjøre ressurser i helsevesenet. Men dette krever kultur- og holdningsendring i hele tjenesten.

Både til hvordan pasienten selv kan være en aktiv del av behandlingskjeden, hvordan helsetjenestene organiseres. Vi må også ta i bruk ny teknologi som kan gjøre pasientene mindre avhengig av hyppig personlig kontakt med helsevesenet.

Det tredje vi kan se på er å redusere omfanget av unødvendige helsetjenester. Pasienter som stiller med kunnskap fra Google og med råd fra nettforum i ryggen vil lett etterlyse tester og medisiner.

Leger som ønsker å være serviceorientert og gi pasienten en opplevelse av at det er noe å gjøre med problemet de kommer med, kan gi svar og oppfølging de ikke burde gi. En undersøkelse fra Riksrevisjon viser at en av fire leger sender pasienten videre til behandling de ikke tror pasienten vil ha nytte av.

Det er dårlig bruk av både pasientens tid og fellesskapets ressurser at vi driver med dette. Noen grupper underdiagnostiseres. Men for mange er det «overdiagnostisering» som er problemet. Fenomenet er ikke spesielt for Norge.

Derfor pågår det nå en kampanje i mange land med slagordet «Gjør kloke valg» –choosing wisely. Dette er et viktig arbeid som må følges opp. Om vi kan kutte ned på unødvendig testing og behandling, sparer vi både helsevesen og pasienter for belastning.

Det er folkehelseminister Terje Søviknes som sitter med ansvaret for folkehelsen vår og reduksjon av sykdom. Vi anbefaler helseministeren å rusle nedover gangen i Helsedepartementet og ta en prat med sin regjeringskollega for å få økt innsats for forebygging av sykdom og styrking av helsen vår.

Det kan være et svært viktig tiltak for å gjøre den varslede helsekrisen litt mindre. Vi må samtidig sørge for heltidsstillinger som standard, arbeidsforhold som gjør at helsepersonell makter å stå i jobb til pensjonsalder, bedre arbeidsfordeling og rett kompetanse og teknologi som reduserer belastning og øker kapasitet.

Men færre syke og hjelpetrengende vil også være et svært viktig bidrag.