Militærkupp eller folkets vilje

Det som skjedde er selve definisjonen på et kupp. Man velter den sittende lederen, legger grunnloven til side og setter munnkurv på sine motstandere.

Folk i Egypt, og i verden for øvrig, er for tiden grovt sett delt i to: på den ene siden har vi en romantiserende holdning til kuppet. Det hevdes at dette handler om en ny revolusjon og at hæren kun oppfyller folkets vilje. På den andre siden har vi de som mener dette handler om et militærkupp og at antirevolusjonære krefter er en del av tegningen.

La oss gjennomgå de relevante hendelsene som har ledet frem til dagens tilstand: Da folkeopprøret mot Husni Mubarak 25. februar 2011 førte til hans fall, tok de militære makten og lovet å arbeide for et sivilt styre innen ett år. De aller fleste så frem til lysere tider og så det som sannsynlig at en demokratisering av landet var i gang.

Demokratisering forutsetter i dette tilfellet en ny grunnlov, valg av nye styreorganer som nasjonalforsamling, Majlis Ashura (Rådet)og valg av en ny president.

Først ble det stemt over en del lovendringer som tegnet et tentativt veikart for resten av prosessen, og dette ble stemt frem direkte av folket i mars 2011, med 77 % som stemte for.

Samme måned, mars 2011, ble en ny nasjonalforsamling valgt. Det muslimske brorskapet fikk ca. 44 % av stemmene. Al-Noor-partiet fikk ca. 22 %, mens over 15 andre liberale partier til sammen fikk ca. 20 % av stemmene.

Ett år senere, i februar 2012, ble nasjonalforsamlingen valgt. Her fikk MB 105 kandidater, Al-Noor 25, mens resten av partiene fikk 30 kandidater.

Valg av president fant sted i juni 2012. Dr. Mohammad Morsi vant valget med 51.7 % av stemmene.

Det ble i løpet av et år arrangert fire frie folkelige valg, som gikk åpent og ryddig for seg.

Som i alle demokratier eksisterer det ikke full konsensus, det er demokratiets natur. Lovendringene ble stemt gjennom med 77 % av stemmene. Presidenten ble valgt med 51.7 % av stemmene. Hvilket innebærer et politisk mangfold.

Morsi var Egypts første sivile folkevalgte president og fra dag en ble han motarbeidet – spesielt fra tv-kanaler som tilhører Mubaraks tilhengere.

Men så tok Morsi makten og han begynte å prøve å styre. Hvordan gikk det med denne ferske nyvalgte presidenten? Hans politikk ble raskt stemplet som mislykket, før han fikk en reell mulighet til å iverksette noen politiske endringer.

Mubaraks menn befant seg fortsatt i toppstillinger i landets organer. Domstolene, spesielt Almahkamah Addoustourieh, jobbet hardt mot demokratiseringen.

Også politiet og sikkerhetsorganer var dominert av Mubaraks tilhengere. De aller fleste i lederstillinger som tjente på det gamle regimet motarbeidet den nye presidenten. Pro-Mubarak politisjefer nektet å utføre sine plikter og motarbeidet landets styre. Utenlandske krefter hadde også hatt interesser i det egypiske maktspillet. Blant annet Emiratene, som offentlig tok Mubaraks side. Saudi Arabia har også vært aktive.

Det er legitimt å diskutere om Morsi gjorde en god eller dårlig jobb det første året som folkevalgt president. Men er det legitimt for militæret å avsette ham? Ingen kan bestride at Morsi hadde mange motstandere. Både i hærens administrasjon, blant politi, domstolene og mannen i gata. Men hadde også en betydelig andel støttespillere. Begge leirene er store og det har demonstrasjonene tydelig vist oss.

I en slik situasjon, kommer hæren og velger side i denne striden og gjennomfører et kupp mot den valgte presidenten. Dette markedsføres som "folkets vilje". Når man kaller dette for "folkets vilje" negliserer man alle de titalls millionene som støtter presidenten og/eller i det minste et demokratisk styresett.

Det som skjedde er selve definisjonen på et kupp. Man velter den sittende lederen, legger grunnloven til side og setter munnkurv på sine motstandere. Den valgte presidenten ble arrestert, 15 TV-kanaler, blant annet Aljazeera Mubasher, ble stengt samme natt, mange MB-ledere ble arrestert (selvsagt uten dom og rettssikkerhet) og loven, som ble stemt av befolkningen seks måneder før – ble tilsidesatt.

1. Kuppet tar fra folk sine politiske rettigheter og annullerer deres stemme.

2. Kuppet fører til mer kaos i samfunnet og velter enhver mulighet for stabilitet og forsoning. Vi husker fortsatt hvordan det gikk med Algerie da hæren kuppet valget. Denne tiden mistet flere hundretusener livet i opptøyene og borgerkrigen kostet enorme lidelser i flere år.

3. Kuppet gir signaler til samfunnet om at demokratiet er uoppnåelig for dem og at det bare er den som har stridsvogner som styrer. Noe som igjen vil medføre at flere velger voldens vei og skape mer og mer frykt, uro og fattigdom.

4. For diktaturregimer i resten av verden og særlig i den arabiske verden vil dette være en seier, og bekrefte deres egen posisjon. Både Emiratene og Saudi-Arabia har allerede feiret hendelsen og lovet store pengesummer til kuppmakerne.


Det har blitt hevdet at dette var den eneste løsningen fordi sitasjonen var fastlåst, og at hæren ble tvunget for å gripe inn. Den nye loven i Egypt gir nasjonalforsamlingen rett til å avsette presidenten. Landet var klar for å velge en ny nasjonalforsamling, men høyesterett (Almahkamah Addoustourieh) har hele tiden skrinlagt disse forsøkene. De som ønsker å avsette presidenten, kunne gjennomført dette på en enkel og lovlig måte ved gjenvalget av nasjonalforsamlingen – som igjen – så sant de har flertall – kunne ha avsatt presidenten uten dramatikk og bruk av vold.

Hvorfor valgte de ikke denne veien? Dette er entydig bevis på at saken handler om et kupp og et komplott mot den sittende folkevalgte presidenten. Et militærkupp, pyntet med både sivile og religiøse ansikter.

Den frie verden, med Norge i spissen, har stort ansvar for å si "Nei til militærkupp". Verden har nå gått forbi denne fasen. Nå er det demokratiet som gjelder. Det ser dessverre ut som Europarådet og USA er nølende med kalle en spade for en spade, og prøver heller å blidgjøre kuppmakerne med sine uttalelser. Det er viktig for freden og stabiliteten i hele verden at demokratiske prosesser styrkes og støttes og at antidemokratiske krefter gis rødt kort fra alle kanter. Bare slik kan et ekte demokrati vokse frem, og stabil økonomi, minoriteters rettigheter og kvinners likestilling vil etter hvert falle på plass.