.....som Fremskrittspartiet, Høyre, Venstre og Kristelig Folkeparti innførte med ny Arbeidsmiljølov fra 1. juli 2015.
Det handler om å bruke stemmeretten!
Forsknings- og fagmiljøene støttet ikke regjeringens endringer i Arbeidsmiljøloven – det gjorde heller ikke så godt som en samlet fagbevegelse i Norge. Norsk arbeidsliv går i feil retning.
Med den nye Arbeidsmiljøloven legger regjeringen til rette for - og begunstiger - økt bruk av midlertidige ansettelser, hvor arbeidstakeren kan bli ansatt på lave stillingsbrøker, og på evigvarende lav lønn.
Den nye bestemmelsen i Arbeidsmiljøloven, vedr bruk av midlertidige ansettelser «Aml, § 14-9 (1), bokstav f», gir arbeidsgiver anledning til å anvende midlertidige ansettelser i inntil 12 måneder – herunder å si opp den ansatte – uten å begrunne hvorfor man gjør det. Tilretteleggingsplikten med tanke på fast ansettelse, og oppsigelsesvernet for midlertidig ansatte, er med andre ord borte i den nye loven.
Hvem kan leve av ei så usikker lønn, og hvem vil kunne få lån i banken til å etablere bo- og familieforhold mv - med slike usikre lønns- og ansettelsesvilkår?
Fra 15 juli 2015, endret Fremskrittsparti-/ Høyre-regjeringen forskrift om likbehandling på lønn dersom virksomheten leier inn arbeidstakere fra bemanningsbyråer. Dvs at virksomheten kan fravike lik lønn for likt arbeid jf egen tariffavtale - for arbeidstakere innleid fra bemanningsforetak. Det kan ofte utgjøre opptil kr 50 til 70 kroner lønnsforskjell pr time for arbeidstakeren. Det kan skje ved at bemanningsbyrået følger egen tariffavtale - som har lavere lønn. Tilsvarende kan skje for arbeidstakere i bemanningsforetak som ikke er bundet av tariffavtale. Regjeringens hensikt med denne forskriftendringen, er selvsagt å sette sterkt press på lønnsnivået for faste ansatte i egen virksomhet.
Flere kommuner og fylkeskommuner har vedtatt å ikke følge ny Arbeidsmiljølov ved utøvelse av sin personalpolitikk – dvs at Arbeidsmiljølov av 2005 fortsatt vil bli lagt til grunn. Arbeidstakere som vil ha trygge jobber, og godt et arbeidsmiljø, bør derfor sikre at partiene som har til hensikt å fortsatt følge den tidligere Arbeidsmiljøloven får bred representasjon i kommuner og fylker fra høsten av.
Likeså er det mange fagforeningstillitsvalgte, som har kompetanse på både ny og gammel Arbeidsmiljølov, som er nominert på partilistene. Det er viktig at disse sikres representasjon i kommuner og fylkesting, slik at kompetansen på tidligere Arbeidsmiljølov sikres i nye kommunestyrer og fylkesting. Bare slik er det mulig å få til verdig personalpolitikk i fremtidens arbeidsliv – ikke minst når det gjelder anbudspolitikken!
Godt valg!