Lørdag braker det løs: De første kampene i årets toppserie skal spilles, og vi skal få svaret på om LSK Kvinner klarer å innfri sitt favorittstempel. Samtidig er det aktivitet i klubber over hele landet. Det øves på pasningsspill, offside regler og frispark. Det bygges samhold, stolthet og mestringsfølelse.
Barnefotballen er viktig. Den er viktig for at Norge skal få en god toppserie, og for at vi skal kunne hevde oss i internasjonale sammenhenger. Og den er en viktig bidragsyter til gode og trygge oppvekstmiljøer over hele landet.
For noen barn betyr barneidretten mer enn noe annet, og i voksen alder skal de omtale idretten som det som reddet dem. Tar idretten godt nok vare på de barna?
Redningen
Tall fra Ungdata viser at 93 prosent av alle barn og unge har vært innom organisert idrett gjennom oppveksten. Vi er mange som tenker tilbake til barndommen med gode minner om felleskap, mestring og læring i det lokale idrettslaget.
For noen barn er idretten ekstra viktig. Anslag fra Folkehelseinstituttet viser at 90.000 barn opplever at mamma eller pappa drikker for mye alkohol. Det tilsvarer nesten 1 av 10 barn, og det betyr at det i de fleste idrettslag finnes barn som kommer på trening med en vond og vanskelig hemmelighet hjemmefra.
For disse barna er idretten et fristed. Et sted der de få en pause fra det vonde som skjer hjemme. Et sted der de får møte trygge voksne, og der noen kanskje skal oppdage det vanskelige som skjer hjemme, og hjelper dem.
En vond og en god historie
For oss som jobber med alkoholforebygging er det to historier som går igjen. En veldig trist historie om barn som gikk gjennom hele barndommen med store utfordringer på hjemmebane uten at noen torde å bryte inn. Spørsmålene som går igjen hos disse er: Hvorfor var det ingen som så det som skjedde i min familie? Hvorfor var det ingen som snakket til meg om at mamma og pappa drakk for mye? Hvorfor var det ingen som ville hjelpe meg?
Det er også – gudskjelov - en god historie vi ofte hører. Det er historien om den ene voksenpersonen som tok den dårlige magefølelsen sin på alvor, og gjorde noe med den. For barn og unge som har problemer hjemme kan det gjøre en enorm forskjell at én person ser dem, inkluderer dem og bryr seg om dem.
Trenere, lagledere og forelder i norsk barneidrett er helt uvurderlig for at barna har et trygt fristed til å utfolde seg, lære og vokse. Samtidig er de i en unik posisjon til å kunne fange opp de barna som kanskje ikke har det så lett hjemme. De kan rett og slett bli helt avgjørende for nettopp disse barnas fremtid ved å tørre å se barnet, og tørre å gjøre det som kan føles ubehagelig: Ta grep når magefølelsen sier at ikke alt er som det skal.