TEGNING: SIRI DOKKEN

Men verdiene våre finner de aldri

I Stavanger jaktes det på verdier. Og det er ikke den nye olja.

Et sted i Stavanger, eller rettere sagt, Nye Stavanger, sitter den nye kommunens fremste politikere sammen med rådgivere og en for anledningen oppretta prosjektorganisasjon og bekrefter at verden vil bedras. Eller, i det minste at regionens politikere ønsker å bedra og bedras best mulig.

For den som studerer et kart over Nord-Jæren og Ryfylke, er kommunesammenslåingen i seg sjøl et underlig skue. Stavanger, eller Byen, som den stort sett kalles av alle mellom Ålgård i sør og Sauda i nord, skal ikke slås sammen med sine landfaste naboer. Sandnes, Randaberg og Sola, tre kommuner som er så innvevd i Stavanger at du må være lokalkjent for å vite når du krysser kommunegrensene, sa alle pent nei takk til å bli en del av vidunderlige nye Stavanger. I stedet er det de landbruksdominerte øykommunene Rennesøy og Finnøy som skal bli byens nye territorium.

Det er altså en underlig skapning regionens politikere har laga, og kanskje det er derfor de nå sitter samla for å identifisere den nye kommunens identitet, symboler og verdier. Leda av ordføreren på Rennesøy, en egen prosjektrådmann og prosjektdirektør skal de blant annet frambringe en visjon for den nye kommunen, en målformulering og identifisere felles symboler. Kort sagt, skal de på vegne av befolkningen i de tre kommunene produsere en hel masse svada.

Rett skal være rett, prosjektorganisasjonen skal også gjøre en del konkret, de skal velge byvåpen, målform og utforme nytt ordførerkjede, samt sikre at den nye kommunen har et bærekraftig budsjett, følger lover og regler og sikre kompetanse som ivaretar nødvendig drift, avklart tjenesteleveranse og tilhørende systemer, reglementer og prosesser. Det siste er for øvrig oppgaver alle tre kommuner klarte helt utmerka før dette prosjektet starta også. Personlig er jeg usedvanlig glad i både Stavanger, Ryfylke og folka som bor der, jeg har sittet i bystyret i gamle Stavanger og drømmer om en gang igjen å bo et sted hvor folk snakker samme dialekt som meg. Men når jeg leser dette kjenner jeg at jeg er sjeleglad for at jeg ikke jobber i Stavanger kommune akkurat nå.

Nå er ikke kommunepolitikerne i Nye Stavanger aleine om å bruke tid og penger på å formulere «verdier» i organisasjonen etter å ha vært samla på et konferansehotell med gule lapper og gruppearbeid. Det er en hel liten industri av rådgivere og kommunikasjonsbyråer som lever av å lede slike prosesser. I selskapet som en gang het Statoil, har de kommet fram til at deres verdier kan oppsummeres med orda modig, åpen, omtenksom og samarbeid. I den andre norske industrikolossen, Hydro, er de bare modige, omtenksomme og samarbeidende. I banken SEB driver de med samarbeid, forenkling og engasjement, mens Telenors verdier om å være utforskende, samarbeidende, respektfulle og pålitelige. For sikkerhets skyld formulert på engelsk. Det skremmende er at dette ikke er søkte eksempler, men bare de første mer eller mindre akkurat like treffene du får om du søker på «våre verdier» på nettet. Hvilken forskjell det gjør på virksomheten, bunnlinja eller bedriftskulturen i Equinor og Hydro at den ene påstår om seg sjøl at de er modige, mens de andre ser ut til å ha mista den lappen det fyndordet sto på, må du antakeligvis jobbe i kommunikasjonsbyrå for å forstå.

Det som skiller dem, er sjølsagt hva de driver med. Hydro produserer aluminium. Equinor driver med olje og gass og litt vindkraft på si. SEB er en bank og Telenor driver mye med mobiltelefoner og internett. Det eneste de har til felles er at de selger varene sine i et marked og at de som internasjonale selskaper i et global kapitalistisk økonomi, er innvevd i en utbytting av natur og mennesker de har et behov for å sminke bort. Stavanger kommune, verken den nye eller den gamle, driver med noe lignende. Like fullt har de foreløpig kommet fram til at verdiene deres kan formuleres med de mistenkelig like ordene «raushet, åpenhet, tillit og medvirkning». Om dette er verdiene for prosessen hvor man skal finne verdiene, eller verdiene for den nye kommunen, er foreløpig litt uklart. Ikke overraskende har verken «arrogant», «grådig» eller «dominerende» kommet opp som forslag denne gangen heller, sjøl om det nok er mange både folk og politikere nabokommunene som ikke ønsker å dele bo med Stavanger som vil påstå at det er langt mer beskrivende for byens politikk enn raushet og tillit.

Det er uansett ikke valget av ord som er det største problemet med denne farsen. Det er selve ideen. At en kommune ved sine politikere og byråkrater kan og skal identifisere et felles verdigrunnlag for kommunen og kommunens befolkning. Folka i Stavanger og Sandnes, er på tross av rivalisering i fotball og byutvikling og ørsmå dialektforskjeller stort sett helt like. Det samme gjelder Sola og Randaberg, og for den saks skyld store deler av Vestlandet.

Det finnes ingen stavangerske verdier som skiller den nye kommunen fra naboene. Om få måneder skal byens befolkning gå til valg, noen vil stemme Frp, andre Høyre, Ap, SV, KrF, Rødt osv. Det er rimelig å anta at den ulike stemmegivningen for mange også er uttrykk for ulike verdier. Verdivalga til kommunen skjer i etterkant av valget. I politiske veivalg, om man skal man privatisere, satse på landbruk, utbygging av industri, kollektivtransport, bomringer, velferd og så videre.

Det er dette vi har politikerne til, ikke å etterligne salgs og bedriftskulturprosesser i private selskaper. Om den nye kommunen skal lykkes i å skape positivt omdømme, ville jeg heller ha satsa på det som faktisk er kommunens kjerneoppgaver, skole, helse, infrastruktur, omsorg, fordeling og et godt sikkerhetsnett for alle innbyggerne. Om Viking i tillegg fortsetter å vinne fotballkamper, kommer folk til å være godt fornøyde helt uten at man trenger å markedsføre seg overfor egne innbyggere.