Når desembermørket senker seg, er det tid og rom for dypdykk i de store tankers univers. Mørket påkaller lys. Og snart skal vi feire, slik jeg ser det, tidenes største godhetstyrann: «Sannelig, jeg sier dere: Det dere gjorde mot én av disse mine minste søsken, har dere gjort mot meg.» (Matteus 25:40) Mørket påkaller lys. Og, som Henrik Wergeland har skrevet: «Klag ikke under Stjernerne over Mangel paa lyse Punkter i ditt Liv». (Fra diktet «Mig selv, 1841.)
Lyspunkter i livet handler også om moralske forbilder. Tre av mine forbilder lyser ekstra sterkt. Jeg er prinsipiell republikaner, humanetiker og har som lysende moralske forbilder kong Harald, Jesus og prosten i Drammen Kjell Ivar Berger. Sistnevnte har fått mye støtte etter å ha viet det første homofile paret i Bragernes kirke. Men det har heller ikke manglet på fordømmelse.
I kjent stil skriver Reidar Holtet i Drammens Tidende 9. oktober 2018 at det å vie homofile er «bibelsk helt uholdbart». Holtet påstår at biskopen er «på ville veier». Hvem er på ville veier, mon tro? Holtet skriver: «Det som har vært det eneste naturlige og klassiske ekteskapet gjennom alle tider, for ikke å snakke om den bibelske begrunnelse, skal man nå ikke kunne forsvare uten å bli hengt ut som bakstreversk, homofob, fariseer, nidkjær og jeg vet ikke hva.» Jeg tror mange homofile utmerket godt vet hvem som har blitt, og fremdeles blir, uthengt. «Alle trenger forbønn, men ingen kan kreve kirkens velsignelse av synd,» skriver Holtet. Og avslutter slik: «Prosten pådrar seg et stort ansvar. Hans mening teller ikke på oppgjørets dag.» Men det gjør nok mørkemannsideologien til Holtet! Som kjent står også dette å lese i Bibelen om mennesket: «I Guds bilde skapte han det.» Er så de homofile feilvare?
Dagbladet skriver 6. oktober 2018 om et homofilt par som fikk lapp på døra der det stod: «Vi hater dere». Og videre: «Hver fjerde anmeldelse for hatkriminalitet gjelder seksuell legning. Vold og hatefulle ytringer er en gjenganger.» I et innlegg i Drammens Tidende 5. september feller Holtet følgende dom over prosten: «Det var viktigere for prosten å være populær enn å stå for det kristne budskapet.» Vil bare minne Holtet på at i Bibelen står det også noe om å kaste den første sten. Og slik jeg ser det, kaster du, Holtet, sten på sten på dem som i årtider har lidd for sin medfødte legning. Men mine ord er vel ikke så viktige, jeg er jo bare kvinne og bør vel da, som Paulus forlangte, tie i forsamlinger.
Ellers har jeg allerede oppnådd Holtets oppmerksomhet. I Drammens Tidende 28. mai 2018 kaller han helsesøster Kristin Sundes oppfordring til russen om å huske kondom før samleie ansvarsløst fordi de derved ville bryte budet om å holde ekteskapet hellig. De svikter nemlig en fremtidig ektefelle! Jeg har støttet Kristin Sunde, og i Dagsavisen Fremtiden 10. juli 2018 står dette å lese: «I disse Pride-tider er det vel snart ingen som forstår meningen bak dette, og Unni Helland får bare harselere med den holdningen jeg gir utrykk for. ( ) Men særlig oppbyggelig er det ikke. Særlig ikke for den oppvoksende slekt, som hun som lærer har pedagogisk ansvar for, og som trenger trygge og moralske rammer for å møte framtiden på best måte. ( ) Er det utenfor horisonten både for Kristin Sunde og Unni Helland at seksuallivet hører til innenfor ekteskapets trygge ramme?» Nå kan jeg berolige Holtet med at jeg har vært pensjonist i to år. Men for meg har det vært langt viktigere å bruke tid på å snakke om og forby uttrykket «jævla homo», brukt som skjellsord i skolegården, enn å fortelle elevene på barnetrinnet at de ikke må bryte ekteskapet.
Så vil jeg gi stor honnør til KrFs Geir Jørgen Bekkevold som viet partiets lesbiske kommunikasjonssjef Mona Høvset. «Love is love.» Og vi vet jo alle at hvordan andre mennesker ser på deg, har betydning for hvordan du har det med deg selv.
Prost Kjell Ivar Bergers tale til det homofile paret han viet, er noe av det vakreste jeg har lest. Han sa bla: «Dere to og dager som dette melder at verden består, diagnosene har fått stryk og skammen har fått sin plass der den hører hjemme, i sin egen skammekrok.» (DT 31. august 2018). I et svar på den kritikk som kom, skriver prosten blant annet: «Jeg fikk da gifte meg med den jeg ville og var glad i. Skulle jeg nekte andre den samme rett?» Og videre: «Jeg mener at vi som kirke må erkjenne at vi tok feil, slik psykiatrien og jussen har gjort før oss. God teologi er den teologien som verner om livet og gir mennesker mot til å leve.» (DT 25. september 2018).
Jeg har nylig vært til stede i en homofil vielse. Så vakkert! Og hvor ble denne vielsen holdt? Intet mindre enn i Slottskapellet i Det kongelige slott i Oslo. Kongens tale i Slottsparken 1. september 2016 fikk internasjonal oppmerksomhet. Vel fortjent! Og disse ordene må aldri glemmes:
«Nordmenn er jenter som er glad i jenter, gutter som er glad i gutter, og jenter og gutter som er glad i hverandre.
Nordmenn tror på Gud, Allah, Altet og Ingenting.
Nordmenn liker Grieg og Kygo, Hellbillies og Kari Bremnes.
Med andre ord: Norge er dere. Norge er oss.»
Og ord ble til handling. To flotte menn kom hånd i hånd inn i kapellet. Deres kjærlighet til hverandre lyste. En av dem har sitt arbeid på slottet, og kongen ga sitt ja til homofil vielse i Slottskapellet. Hvilken symbolkraft! Helt konge, spør du meg.
«Så blir de stående disse tre: tro håp og kjærlighet. Men størst blant dem er kjærligheten.» (1.Korinter 13:13)