Klima- og miljøminister Ola Elvestuen (V).

Melding for et farligere klima

Regjeringens klimamelding gir ingen signaler om et taktskifte i klimapolitikken. Regjeringens nåværende kurs svarer til utslipp for 3 – 4 graders global oppvarming, hvis alle andre land fulgte vårt eksempel. Om dette skjer, får vi klimaskader som sprenger vår forestillingsevne.

Den 3. mai skal regjeringens klimamelding behandles i Stortinget.

Ifølge meldingen skal Norge legge seg tett opp mot EUs klimapolitikk. Dette gir svært usikre føringer for hvor mye Norges egne utslipp må reduseres innen 2030.

Politikk for å unngå klimakutt

Jeløya-plattformen stadfester at regjeringen ønsker å bruke EUs kvotesystem og muligheter for direkteavtaler mellom land i EU for å oppfylle norske klimaforpliktelser. Slik kan vi i ikke-kvotepliktig sektor kjøpe utslipp fra EU-land som har overskudd i forhold til utslippsmålet for perioden, for at vi her hjemme skal kunne slippe ut atskillig mer enn vårt mål om 40 % kutt innen 2030. Handel om utslipp kan dermed føre til at Norge slipper ut langt mer enn det vi har lovet, uten at dette kompenseres gjennom kutt i andre land. Slik fører politikerne oss bak lyset ved at det gis inntrykk av at norske utslipp går ned atskillig mer enn det som i realiteten skjer. 

Insentiver for endring svekkes

En slik politikk svekker insentivene for et systemskiftet mot mindre utslipp i Norge, noe som er avgjørende viktig, både for klima og for økonomisk lønnsomhet. Kombinasjonen av en klimapolitikk basert på kvotekjøp i andre land og en altfor svak økning i CO2-avgiften, stimulerer ikke til nasjonal satsing for nødvendig omstilling.

Politikk for farlige klimaendringer

Norges og EUs mål om å kutte klimagassutslipp med 40 prosent innen 2030 er dessuten langt fra det som må til for å oppfylle Parisavtalens mål om en global temperaturstigning godt under to grader. Målet krever at rike land som Norge kutter rundt 80 prosent innen 2030. Tenketanken Climate Action Tracker (CAT) graderte nylig Norges igangsatte klimatiltak og nåværende politikk som «svært utilstrekkelig». Dette framgår også av en tabell i meldingen der effekten av disse tiltakene er en beregnet utslippsnedgang på mindre enn 7 prosent i 2030 i forhold til nivået i 1990! I følge CAT peker Norges klimapolitikk mot en global oppvarming på mellom 3 og 4 grader – hvis alle andre land fulgte vårt eksempel.

Flere EU-land har valgt høyere nasjonale mål enn de 40 prosent som er pålagt av EU. Norge burde i det minste være på linje med vårt naboland. Sverige skal kutte utslippene med over 60 prosent innen 2030 og ha netto nullutslipp innen 2045. Minst 80 prosent skal kuttes nasjonalt.

Klimaeffekt av norsk oljeproduksjon diskuteres ikke

En stor svakhet med meldingen er at kutt i kvotepliktig sektor overlates helt til en samkjøring med EU. Dermed diskuteres ikke «elefanten i rommet» - klimaeffekten av norsk oljeproduksjon. Reduksjonen i produksjon av fossile brennstoff må snarest på plass, men faller i meldingen utenfor diskusjonen av hva som må gjøres i Norge. Tar vi med utslippene som brenning av norsk olje og gass medfører, er det ikke er plass for bruk av eventuelle funn av olje i Arktis innenfor to-graders grensen. Det passer regjeringen godt at dette ikke blir diskutert.

Stortinget må kreve et taktskifte

Det vil være meget uheldig om Stortinget ikke sørger for å styrke klimameldingen betraktelig. Alle sektorer må vise hvordan og hvor mye utslippene skal reduseres fram mot 2030. Kvotekjøp må ikke komme til erstatning av utslippsreduksjoner i Norge.  CO2-avgiften må økes raskt og betydelig slik at fornybare løsninger blir billigere enn fortsatt bruk av fossile brennstoff. Og sist, men ikke minst: Letevirksomheten etter ny olje og gass må opphøre snarest, og nedtrappingen av Norges produksjon av fossile brennstoff må starte nå.