Debatt

Medvind fra alle kanter

Audun Lysbakken er Askeladden i norsk politikk. Gode hjelpere har han, også.

Dette er et debattinnlegg som gir uttrykk for skribentens holdninger og meninger. Du kan sende inn debattinnlegg til debatt@dagsavisen.no.

GARDERMOEN (Dagsavisen): Det er ikke lenge siden SV var et parti for de få. Etter seks år i regjering, der gjennomslagene druknet i nederlag, hadde partiet stø kurs mot sperregrensa. Kristin Halvorsen gikk av som partileder på valgvaken i 2011. Det utløste en lederstrid som Audun Lysbakken til slutt gikk seirende ut av.

Han fikk verst tenkelig start. Bare en uke før han skulle krones som ny SV-leder, valgte Lysbakken å trekke seg som barne- og likestillingsminister. Bakgrunnen var Dagbladets avsløringer om at Lysbakken hadde gitt bevillinger til Jenteforsvaret, som var en del av SVs ungdomsorganisasjon, uten å lyse det ut. SV var i sjokk. Enkelte mente han måtte trekke seg som leder før han i det hele tatt hadde fått klubba i hendene, og overlate den til Inga Marte Thorkildsen.

Slik gikk det som kjent ikke. Lysbakken overtok. Deretter vraket han Erik Solheim som statsråd. Det utløste et bittert oppgjør og full, offentlig skittentøyvask. Deretter tapte SV valget sammen med de andre rødgrønne i 2013. SV fikk 4,1 prosent – et par-tre tusen stemmer unna sperregrensen. Så tapte Lysbakken valget en gang til i 2015, med 4,1 prosent nok en gang. I 2017 gikk det bedre. Men seks prosent av stemmene hjalp så lite da Ap kollapset. Deretter gikk Lysbakken ut i en lang sykepermisjon etter en operasjon på en blodåre med farlig misdannelse i hjernen.

Det er i grunnen rart at ingen har foreslått å omdøpe partilederen til Audun Motbakken.

Nå har det snudd. Da han åpnet landsmøtet på Gardermoen i går, var det til stormende jubel og røde flomlys. SV er i sterk vekst. Ikke bare blant velgerne. Lysbakken kan notere rekordvekst blant medlemmene. Tallet har ikke vært så høyt siden glansdagene på 90-tallet. 2378 nye medlemmer har kommet til bare siden nyttår. Til sammen har SV nå 14.732 medlemmer. Partiet håper å nå 15.000 i løpet av landsmøtehelgen.

SV har bevisst profilert seg som både rødt og grønt. Et parti som kjemper for bedre klima og bedre fordeling. Der MDG er et miljøparti og Rødt er – ja, rødt – har SV valgt å si «vær så god – begge deler». Strategien er vellykket i den forstand at partiet blir tydelig og sterkt. Men oppslutningen til Rødt viser at et stort antall velgere på venstresiden, kanskje særlig frafalne Ap-velgere, foretrekker noe annet.

Dette er interessant, for da SV dinglet og slang rundt sperregrensa, skapte det ikke vekst for Rødt. Veksten har kommet etter at SV gikk i opposisjon. Det spirer og gror i SV, Rødt og Senterpartiet, mens Arbeiderpartiet fortsatt er ganske vissent. Det blir spennende å se hvem av dem som merker det mest når sevja stiger i Ap igjen.

Helgens landsmøte er splittet på midten i valget av ny nestleder. Det er ikke så rart. SV har et luksusproblem når de må vrake enten Kari Elisabeth Kaski eller Torgeir Knag Fylkesnes. Men de to kandidatene representerer to ulike veivalg for SV. Kaski er finanspolitisk talsperson og en av Stortingets mest skarpskodde debattanter. Hun er solid på fordelingspolitikk og har bakgrunn i miljøbevegelsen. Sånn sett passer hun perfekt inn i SVs satsing på grønn klimapolitikk og rød økonomisk politikk. Knag Fylkesnes leverte et knallsterkt resultat på over ti prosent da han var SVs toppkandidat i 2017. Han legger mer vekt på næringspolitikk enn Kaski, og omtales som en politiker som kan gi SV større politisk bredde.

Helgens landsmøte er først og fremst en oppkjøring til høstens kommunevalg. Men allerede nå er diskusjonene om strategi før stortingsvalget i 2021 i gang. SV ønsker ikke å komme i en situasjon der de framstår som den litt kjedelige og slappe lillesøstera til Rødt, eller den litt rare og røde kusina til MDG. Er det da fornuftig å binde seg sterkt til et regjeringssamarbeid med Ap – med alt det vil innebære av kompromisser?

Før valget i 2017 framsatte SV fem såkalte maktkrav. Det var betingelser som måtte innfris før partiet i det hele tatt ville sette seg ned ved et forhandlingsbord: Kamp mot ulikhet og fattigdom, nei til oljeboring i alle sårbare områder og uåpnede deler på norsk sokkel, flere lærere, profittfri velferd og forbud mot atomvåpen. Det har partiet oppsummert som en vellykket strategi. Det er ganske sannsynlig at den gjentas om to år, og den kommer også til å bli brukt i ulike varianter i flere kommuner til høsten.

Lysbakkens landsmøtetale var en nærmest perfekt fortelling bygd på disse grunnpilarene: Grønn miljøpolitikk og rød fordelingspolitikk. I tillegg snakket han overbevisende om atomvåpen, og gjorde sosialisme til en rotnorsk grunnverdi med utsagnet «det vakreste med Norge er ikke fjorder og fjell, men små forskjeller og sterke fellesskap».

SV sier de vil være et parti for de mange. Under Lysbakkens ledelse er de i alle fall blitt et parti for stadig flere.

Mer fra: Debatt