Debatt

Med en planøkonomisk sentralbank er det viktige grunnlovsfesting av pengeenheten?

Blant de 45 grunnlovsforslag innlevert i forkant av høstens valg er et forslag fra Per Olaf Lundteigen m.fl. om at Kongeriket Norge skal ha en egen pengeenhet. Hva skal vi egentlig med dette? Skal ikke Grunnloven sikre vår frihet? Vi har en planøkonomisk sentralbank, og det viktige spørsmålet er pengenes enhet?!?

Dette er et debattinnlegg som gir uttrykk for skribentens holdninger og meninger. Du kan sende inn debattinnlegg til debatt@dagsavisen.no.

Når man leser dokumentet på to sider som redegjør for forslaget (Dokument 12:39 (2015–2016)), kan man faktisk lure på hva dette har i en grunnlov å gjøre.

Ja, når man har papirvaluta (og vi snakker ikke nødvendigvis bokstavelig talt om papir, men om noe som er basert på papir, enten fysisk eller elektronisk), er det kanskje greit å beskytte seg mot deltagelse i en mer sentralisert papirvaluta. Og euroen er kanskje det som først og fremst faller en i hu som en sentralisert papirvaluta. Man kan si hva man vil om Mario Draghi og hans såkalte kvantitative lettelser, men uten en tilknytning til den europeiske valuta har man ihvertfall en mulighet – om aldri så liten i praksis – til å slippe unna dette.

Men forslaget om å grunnlovfeste pengeenheten synes allikevel å være perifert sett i forhold til Grunnlovens oppgave med å sikre vår frihet.

Den amerikanske føderalkonstitusjon forbyr delstatene å etablere som tvungent betalingsmiddel noe annet enn gull eller sølv. Skulle Grunnloven sagt noe om pengesystemet, burde det være for å forhindre at vi har et pengesystem basert på gjeld eller luft. Med vårt gjeldende system kan nye penger lages fra løse luften – enten av sentralbanken eller av enkeltbanker.

Og dette kan undergrave den frihet som Grunnloven skal gi oss. Når Staten og bankene kan utvanne det som våre økonomiske verdier måles i, kan vi se at det kan bli lett å gå utenom Grunnlovens beskyttelse av vår frihet, spesielt eiendomsretten i § 105.

Derfor burde et grunnlovsforslag om pengesystemet handle om nettopp å begrense statsmaktens makt over pengene. Det foreliggende grunnlovsforslag handler kun om hva pengeenheten skal hete, og at Norge skal ha sin egen. Pengeenheten kan fylles med hva som helst.

Norges Bank har en såkalt månedsbalanse. Der fremgår blant annet gjeld til almenheten i form av sedler og mynt. Forsøk å innløse den gjelden! Det går neppe. Norges Bank er nok den eneste med regnskap med uinnløselig gjeld, og som ikke vil bli dømt for svindel for nettopp dette.

Da pengene hadde sin basis i edelmetaller, først og fremst gull og sølv, kunne ikke nye penger trykkes opp fra intet. Papiret som kunne innløses i det underliggende edelmetallet, kunne det forsåvidt lages for mye av. Men det var en basis der i bunnen som statsmakten, politikere og byråkrater ikke kunne trylle frem. Nå gjør de det over en lav sko.

Den ene halvdelen av de fleste økonomiske transaksjoner er sentralbankens valuta. Vi har en sentralbank som fastsetter rentenivået nærmest som et sovjetisk kommissariat. Den ene halvdelen av de fleste økonomiske transaksjoner er altså del av et planøkonomisk system.

Og det noen stortingspolitikere tilsynelatende er opptatt av når det gjelder pengesystemet, er at disse nasjonale luftpengene grunnlovsfestes.

Om pengesystemet undergraver Grunnlovens frihet er det de burde vært opptatt av, og det er nettopp dette Thomas Kenworthy skriver om i den nylig utkomne antologien Grunnlov og frihet: turtelduer eller erkefiender?, redigert av undertegnede.

Men kan man pøse på med å trykke penger som fulle sjømenn bruker dem, er man vel som politiker fornøyd?

Mer fra: Debatt