Mattilsynet må ordne opp i egne rekker etter at flere av deres veterinærer har misbrukt sin posisjon. Torunn Knævelsrud, leder for dyrevelferdsseksjonen i Mattilsynet, reagerer negativt på at veterinærer ansatt i Mattilsynet har signert oppropet. Det gjør vi også! Det er skremmende at statlige ansatte som har som oppdrag å ivareta norske dyrs velferd, går imot det generelle fagmiljøets konklusjon om at denne næringen ikke kan tilby dyrene god nok velferd.
Dette er et tungtveiende argument for å få dyrevelferd ut av Mattilsynet og over i et landsdekkende statlig dyrepoliti.
Grunnlaget for et forbud
For de som har lest Landbruks- og matdepartementets høringsnotat, er forslaget om et forbud begrunnet ut fra at hold av pelsdyr medfører belastninger på dyrene som ikke kan forsvares ut fra formålet med dyreholdet.
Pels er et unødvendig produkt. Produksjonssystemet setter i seg selv begrensninger på dyrenes mulighet til å utføre nødvendige atferder og produksjonen av pels kan derfor ikke rettferdiggjøres. Velferden til pelsdyrene sammen med de etiske aspektene omkring formålet med produksjonen, var avgjørende for at forslaget til lov om forbud mot hold av pelsdyr kom opp til vurdering.
De fem friheter
For at dyr skal ha god velferd, er det en del grunnleggende behov som må dekkes. Den engelske Brambell-kommisjonen utredet i 1965 begrepet dyrevelferd, på oppdrag av myndighetene i Storbritannia. Med «de fem friheter» oppsummerte kommisjonen hva som var viktig for god dyrevelferd. Disse fem frihetene bør danne grunnlaget for vår felles forståelse av dyrevelferd, og legger noe av grunnlaget for Dyrebeskyttelsen Norge sitt arbeid:
Frihet fra sult og tørste, frihet fra fysisk ubehag, frihet fra smerte, skade og sykdom, frihet fra angst og frykt og frihet til å utføre naturlig adferd. Det punktet som ofte er vanskeligst å ivareta, er frihet til å utføre naturlig adferd. Dette innebærer blant annet god nok plass og selskap av dyr av samme art.
Ikke bare fravær av negative følelser
I tillegg vil dyrets opplevelse av sitt eget liv være av betydning for velferden Det er viktig at dyret får muligheten til å oppleve positive følelser, ikke bare fravær av negative følelser. Det er nå allment akseptert i helsevesenet at mental helse er vel så viktig for et godt liv som fysisk helse. Det samme gjelder selvfølgelig også for dyr.
Så lenge pelsdyra bor i små nettingbur vil ikke disse ha mulighet til å ha positive opplevelser av sitt liv. Hvorfor? Fordi både mink og rev er rovdyr som har behov for å utføre naturlige atferder. Eksempelvis vil reven daglig bevege seg over store avstander. Slik atferd er helt grunnleggende for at disse dyrene skal kunne ha positive opplevelser i sine liv. Når muligheten til dette tas fra dem, er ikke dyrevelferden ivaretatt. Pelsdyrbøndenes uttalelse om at deres næring ikke er til skade for noen må tilbakevises – hver eneste mink og rev som må leve hele sitt liv i bur for pelsens skyld blir skadelidende.
Det har over lang tid blitt rettet kritikk mot pelsdyroppdrett fra flere faginstanser. Dagens måte å drive næringen på kan ikke gi dyrene god velferd, og medfører belastninger som ikke kan forsvares ut fra formålet med dyreholdet. Flere land i Europa har allerede et forbud mot pelsdyroppdrett, og enda flere land følger etter, blant annet Tsjekkia, Nederland og Belgia. Trenden i moteverdenen er også å snu ryggen til pels. Hvorfor skal da Norge fortsette å være et molboland som ikke tar disse dyrenes dårlige velferd på alvor?
Ingen faglig støtte
Det er ingen faglig støtte til pelsdyrnæringen. Våre tyngste fagmiljø innen dyrevelferd står samlet og Rådet for dyreetikk, Den norske veterinærforening, Veterinærinstituttet, og flere dyrevelferdsorganisasjoner konkluderer med at pelsdyrenes belastning ikke kan rettferdiggjøre næringen.
Dyrevelferdsloven, som kom i 2010, erstattet den gamle Dyrevernloven, som gikk fra å tenke dyrevern, til å faktisk fokusere på velferden til det enkelte individet. Dette var et stort løft, og loven stadfester at dyr har egenverdi uavhengig av nytteverdien det har for mennesker (jf. §3).
Det er derfor trist å lese at hundre norske veterinærer mener at pelsdyrnæringen bør få fortsette, blant annet fordi de mener at pelsdyrbøndene har evne og vilje til å tilpasse seg nye lover og regler og at de fortjener en sjanse.
At veterinærene er mer opptatt av pelsdyrbondens ve og vel enn pelsdyrenes velferd, er sterkt bekymringsverdig. Det vitner om liten kunnskap om hva dyrevelferd faktisk dreier seg om.