Syv år med helvete. Det er tiden det tar før vanskjøtsel blir stoppet.
Ingen dyr fortjener det. Pågående dyremishandling må stanses tidligere, og Mattilsynet trenger mer ressurser til dette viktige arbeidet.
Les også: Mattilsynet får slakt i ekstern granskning
Da en pelsdyroppdretter sto frem og klaget over dårlig behandling fra Mattilsynet, krevde Stortinget full gjennomgang. En uavhengig rapport ble bestilt.
Hver stein skulle snus. Rapporten fra KPMG er nå kommet, og retter kritikk mot Mattilsynet. KPMG påpeker at «det er de samme systematiske manglene som ligger til grunn både når det gjelder manglende rettssikkerhet for næringsaktører, og manglende beskyttelse av dyrevelferd.»
Her viser KPMG til granskningen som Riksrevisjonen la frem om Mattilsynet for bare et par måneder siden. Riksrevisjonens granskningsrapport fikk langt fra like mye oppmerksomhet som pelsdyroppdretteren.
Den handlet om de aller svakeste blant oss – dyrene som Mattilsynet er satt til å føre tilsyn med. De er mange: Norsk oppdrettsnæring omfatter svimlende 800 millioner fisk i året, og landbruket omfatter rundt 70 millioner pattedyr og fugler. I tillegg kommer alle kjæledyrene og rundt ti millioner forsøksdyr.
Dyremishandling varer i syv år
Konklusjonen fra Riksrevisjonen var knusende: Kronisk dårlig dyrehold får pågå i måneder og år. Gjennomsnittlig syv år.
Det betyr, helt konkret, at kyr og sauer blir stående i sin egen møkk i månedsvis, uten nok mat og vann. Det betyr at hester og hunder blir stående ute i kulda og fryse, uten noe tørt sted å legge seg ned.
Aktivitetsforbud ilegges bare i de aller groveste sakene. Her er det ikke snakk om at dyra er i litt dårlig hold. Det gjelder drøy dyremishandling som ingen alminnelige mennesker vil synes er greit.
Vedtak følges ikke opp
Riksrevisjonen avdekket også at Mattilsynet bruker gjennomsnittlig 131 dager på å inspisere etter et hastevedtak, altså alvorlige brudd på dyrevelferden som må ordnes fort.
Et eksempel kan være at dyrene ikke har frostfritt drikkevann.
Denne sjokkerende rapporten fra Riksrevisjonen har foreløpig ikke ført til noe som helst, bortsett fra at SV har foreslått endringer. Stortingets kontroll- og konstitusjonskomité tok rapporten «til etteretning». Landbruks- og matminister Olaug Bollestad (KrF) sa ikke et pip. Syv års helvete for dyr er altså ikke nok til å vekke våre folkevalgte.
Ukentlig tikker det inn meldinger til oss i Dyrevernalliansen om nabohunden som aldri luftes, sauene til en viss bonde som igjen mangler mat, osv.
Vi ber alle tipserne ringe Mattilsynet i akutte saker, og ellers bruke varslingsknappen på mattilsynet.no.
Av og til lurer vi på om det er riktig å fortsette å gi disse rådene. Vi har nemlig fått flere bekymrede henvendelser både fra ansatte i Mattilsynet, dyrevernnemnder og tipsere som forteller at bekymringsmeldingene ikke blir sjekket. Mattilsynet mangler kapasitet.
Naturlig at Mattilsynet får kritikk
Dyr kan ikke be om hjelp, derfor er det avgjørende at Mattilsynet avdekker og stanser mishandling og vanskjøtsel.
Det er påregnelig at bønder og dyreholdere vil føle seg krenket når lovbruddene deres avdekkes. Det må forventes et høyt konfliktnivå i en del saker, men det betyr ikke at Mattilsynet har gjort noe galt.
Tvert imot kan det bety at Mattilsynet gjør sin jobb. Inspektørene i Mattilsynet må få støtte til å stå fast på dyrenes beste, på tross av motstand fra dyreholder.
Hva må gjøres?
Riksrevisjonen påpeker at Mattilsynet må begynne å ta i bruk alle virkemidlene de har. Det nytter ikke å påpeke en plikt til bonden som allerede har vist at han ikke bryr seg.
De sier også at Mattilsynet må utarbeide systemer og rutiner for å avdekke de dyreholdene som har størst risiko for brudd på dyrevelferdsloven. At forvaltningsloven samtidig må følges er en selvfølge.
At kritikken dermed stilner, er ikke sannsynlig. KPMG gir konkrete råd om hvordan styringssystemer og forvaltning kan forbedres. Det er nyttig for alle, både dyr, dyreholdere og Mattilsynets medarbeidere.
Det er ille at norske dyr mishandles i syv år før lidelsene avsluttes. Likevel er det nesten enda mer sjokkerende at ansvarlig landbruksminister Olaug Bollestad og Stortinget ikke viser hverken overraskelse eller vilje til å foreta seg noe.
Det trengs økt politisk forståelse for at Mattilsynet trenger betydelige ressurser for å utøve sitt samfunnsoppdrag. Å kontrollere dyrevelferden er en kostnad.
Det må avsettes midler til å forbedre de systemiske manglene som nå er avdekket. Det ser kanskje ikke gjevt ut for en politiker å bevilge penger til «administrasjon», så la oss gi gode datasystemer og veiledere en korrekt betegnelse: rettssikkerhet for mennesker og dyr.